Jeg leste denne artikkelen på New York Times. Denne setningen forårsaket meg litt forvirring:
Men det jeg underviser er emner som indiske teorier om logisk slutning fra 500-tallet, eller begrepet kvalitativ atomisme i klassisk buddhisme: materiale som er tilstrekkelig uklart til at ingen studenter, med noen bakgrunn, kan forventes fra begynnelsen å kjenne seg igjen i det.
Bør ikke «den siste delen av denne setningen være» … seg selv eller den selv i den «?
Kommentarer
- Nei, det skal være seg selv . 🙂
- Eller antar jeg at du kan bruke en suspendert bindestrek etter ham " … for å kjenne seg igjen i seg selv . " Ellers tror jeg du ' har rett, det skal være seg selv . Jeg liker vanligvis tchrist ' s svarer mye, men denne gangen tror jeg at jeg er uenig. Jeg liker ikke ' som å bruke flertallspronomen og besittende wit h en enestående antesedent.
- @JLG Det fungerer ikke slik. Selv er ikke mer flertall enn deg selv . Men det spiller ingen rolle om det er, for ting er ikke ideelt flertall slik på engelsk, siden de / dem / deres alle er i stand til å være den umerkede-for-kjønn entall, og alltid har vært, der alltid betyr de siste 600 årene.
- @JLG Sammenlign det naturlige " Hvis noen dukker opp med sin egen ide, så de at de kan holde det for seg selv, fordi vi liker våre bedre enn deres. " med sinnssyke " Hvis noen dukker opp med sin egen ide , så han eller hun at han eller hun kan holde det for seg selv, fordi vi liker våre bedre enn hans eller hennes. " Ingen, men ingen snakker slik. Det er unaturlig.
- @tchrist, du ' har rett i at eksemplet høres unaturlig ut. Jeg vil omformulere det hvis jeg får den setningen. (Merk: My American Heritage Dictionary har ikke ' ikke engang " seg selv " .) I OP ' s setning gikk forfatteren til bryet med å bruke seg selv , jeg tror han kunne ha gått distansen og brukt
seg selv.
Svar
Som andre har antydet, seg selv eller seg selv er mulige og akseptable; Jeg føler at seg selv også er greit, og kanskje enda bedre.
Selv om , faktisk, ham (-) eller seg selv ser ut som ulovlig å kutte opp et ord, dette er hvordan jeg tror folk flest vil si det i tale. Tale er normalt ledende i slike tilfeller, med mindre dette gir deg klart uakseptable resultater.
Når det gjelder bindestrek, bruker engelsk normalt bare bindestreker der de er nødvendige for å unngå tvetydighet, som i sammensatte adjektiv. Dette betyr at mange stilbøker vil anbefale at du stifter et dårlig anbefalt forslag , men ikke dette forslaget er dårlig anbefalt , siden sistnevnte slett ikke er tvetydig.
Imidlertid vil noen stilbøker velge å bindestrek selv er dårlig anbefalt , av hensyn til konsistens; det er noe å si for det. Men generelt er orddelestrekning ikke ekstremt streng, og det kommer ofte til sunn fornuft. (Legg merke til kontrasten med andre europeiske språk, som nederlandsk, der bindestrek ville være obligatorisk i hem- of haarzelf og med alle substantiv adjektiver, for eksempel substantiv adjektiv . Jeg tror det samme gjelder tysk. Jeg tror ikke denne konstruksjonen til og med er mulig på fransk.)
Når det gjelder to sammensatte ord der en del av den første er utelatt i ellips, som i ham (-) eller seg selv vil jeg bare legge til bindestreket hvis det kreves for å unngå tvetydighet, noe som ikke er tilfelle i dette eksemplet. Bindestreker forstyrrer lesestrømmen litt. Jeg tror Fowler er enig med meg her i hans Modern English Usage . Så jeg vil bare skrive det slik New York Times gjør:
Ingen student, av hvilken som helst bakgrunn, bør forventes fra begynnelsen å gjenkjenne seg selv i den.
Du kan også bruke seg selv og endre emnet til s studenter , bruk seg selv med en entall fortilfelle, eller bruk bare seg selv —men la oss ikke hente den diskusjonen.
him- or herself, men bruker i stedet en kjønnsnøytralsich selbst. I dette begrepet kan ordetsichreferere tilhim,her,itellerthem.