Betegner ordet “ master ” maskulinitet? (Norsk)

Engelsk er i en tilstand av flux med hensyn til bruk av kjønnsdifferensierte termer for yrker og nasjonaliteter. For noen høyttalere (som foreldrene mine), må kvinnelige begreper brukes når referenten er kjent for å være kvinne. Slike høyttalere må si hun er servitør , ikke hun er servitør .

For andre høyttalere (som meg), ord som servitør , skuespillerinne og fransk kvinne er, som scrumptious og copacetic , gjenkjennelige som engelsk men bare brukbar med ironiske eller pedantiske undertoner. Jeg vil komfortabelt si hun er servitør for å referere til det foreldrene mine kaller servitør.

Ikke alle slike ord har forverret seg i samme takt. Der de kvinnelige versjonene selv refererer til utdaterte eller gammeldagse yrker eller roller, bruker jeg gjerne det feminine, for eksempel vaskekvinne eller nonn . (Men jeg vil bare bruke nonne for å henvise til en kristen. Tidligere har jeg referert til en buddhistisk nonne som en munk , noe som har ført til at en akademisk kollega tror jeg d feilte kvinnen som en mann på grunn av det barberte hodet. Da han var 40 år eldre, var han ikke klar over at munk i denne sammenheng rett og slett var kjønnsnøytral for meg.)

Å knytte alt dette tilbake til spørsmålet ditt: dere har begge rett, men dere har rett i konvensjonene til forskjellige talesamfunn. Din venn har riktig beskrevet en mer konservativ dialekt. Du (som meg) samsvarer med en mer innovativ. Jeg er ikke sikker på at ordbøker har kommet til å gjenspeile dette skiftet i bruk. Men hvis du googler «hun er rektor» / «hun er rektor» / «hun er rektor» (pluss «-datter» for enkelhets skyld), vil du sette pris på at det er et rimelig antall høyttalere som oss.

På spørsmålet om opprinnelsen til master , bemerker @Jim riktig at magister er den latinske roten til engelsk master , og på latin var magister et maskulin ord. Men hvis du spør Hvem var den største skuespilleren noensinne? , vil dette normalt ikke bli tatt for å utelukke at kvinnens navn blir gitt som svar. Med andre ord er maskuline former standard i stedet for mannsspesifikke. (De krever ytterligere kontekst for mannsspesifikke avlesninger; for eksempel Utenom skuespillerinner, hvem var den største skuespilleren noensinne? ) Jeg har sett forskjellige studier av språk der kjønnsindikasjon er obligatorisk (inkludert fransk, gresk , Hebraisk, italiensk, russisk, spansk), og det samme gjelder der: maskuline former er (bare med spesifikke unntak) standardskjemaer som dekker begge kjønn. Jeg vet ikke om det foreligger bevis for latin, men jeg antar at det som et veloppdragen indoeuropeisk språk med rimelighet kan forventes å oppføre seg likt.

Kommentarer

• Jeg foretrekker absolutt » hun er kelner » fremfor » hun er en servitør «, men ‘ er ikke et så langvarig nøytralt begrep som det er med rektor . Jeg vet ikke ‘ hva du ‘ har fått mot deilig .
• Min fars bruk av deilig da vi vokste opp pleide å sende brødrene mine og meg inn i en blanding av kramper og fniser. Jeg er villig til å innrømme at det kan være en familieavvikling.
• Forstår noen formålet med kjønnsnøytrale begreper? Vil det en dag være ute av drift å referere til en mann eller en kvinne?
• @ DanielHarbour Jeg forstår helt hvorfor ideen om likestilling er hellig. Men jeg har aldri forstått hvorfor en felles kjønnsidentitet skal fremmes. Er ikke mangfold livets krydder?
• Denne strømmen blir kunstig tvunget av feministisk bevegelse, er det ikke ‘? Vel, det er ‘ ironien om at feminister i Polen tvinger bruken av feminine former til yrker, ved å bruke de samme argumentene. Logikklæreren min har fortalt meg at det falske argumentet kan innebære motstridende svar (slik at implikasjonen er riktig). Bare et sideargument.

Hvis du skulle slå opp de to ordene ( rektor og rektor ), vil du se at de er henholdsvis mannen og kvinnen som er hodet av en amerikansk privatskole eller en britisk skole.

Videre kan de to ordene, mester og elskerinne, spores til de gamle franske ordene, maistre og maistresse, og de moderne franske ordene, maître og maîtresse.

Begge er avledet fra den latinske magisteren, hvorfra vi også får «magistrat» (magistratus).

Så for å svare på spørsmålet ditt («har ordet master noe maskulin opprinnelse?), kan du se på definisjonen i Latin Dictionary , der det står at magister er et maskulin substantiv. På latin har substantiv fast kjønn, og i dette tilfellet er det maskulin. Dette skiller seg fra de romantiske språkene som kom ned fra vulgært latin (som i ikke-standard, vanlig, i motsetning til klassisk latin), der det er vanlig å ha både maskuline og feminine former for noen substantiver.

( referanselink )

Kommentarer

• Jeg er ikke sikker på at ordboksdefinisjoner er det OP er etter her. Jeg tok spørsmålet som å ville avgjøre om disse definisjonene fremdeles er nøyaktige. Det du skriver har sikkert mange høyttalere ‘ Engelsk, men for andre er kjønnsskille et forsvinnende trekk ved språket. Sjekk ut svaret mitt og gi meg beskjed hvis du tror det rwise.
• Beklager, beklager @Jim: Jeg tar den kommentaren tilbake. Jeg misforsto spørsmålet! : -0
• Hva med Latina-ordboken?

I teorien, elskerinne er den presise kvinnelige ekvivalenten til mester , som er oversettelsen av latin domina i stedet for dominus . I praksis brukes master (spesielt som et verb) i mange sammenhenger der dominans er mer relevant enn kjønn, og elskerinne bare brukes i noen få spesialiserte sammenhenger. Utdanning er en av dem: selv om spilllærer er et nøytralt begrep, er en spill elskerinne alltid kvinne, og en av seniororganene i britisk uavhengig utdanning kalles «Headmasters» «og headmistresses» Conference «(forvirrende forkortet til HMC).

Kommentarer

• Jeg don ‘ ikke vet om NASUWT fremdeles eksisterer (National Association of Schoolmasters and Union of Women Teachers). Det var en rival av NUT (National Union of Teachers)
• Jeg ‘ jeg brukte begrepet » master » bare for en kvinne når det betyr å ha mestret en ferdighet. Som » er hun en møbelsnekker «.
• @ WS2 NASUWT eksisterer fortsatt, men navnet er ikke ‘ t prøver å gjøre noe slags poeng om forskjeller i terminologi for mannlige og kvinnelige lærere: det ‘ er en gjenstand for foreningen ‘ s dannelse ved sammenslåing av National Association of Schoolmasters og Union of Women Teachers på 1970-tallet. Jeg antar at de ønsket å beholde » merkegjenkjenning » av de eksisterende navnene, i stedet for å utgjøre et nytt. (Ironisk nok var NAS opprinnelig National Association of Men Teachers [sic], som brøt seg løs fra NUT i opposisjon til NUT ‘ s 1919-tilslutning om lik lønn for mann og kvinne lærere.)
• @jwenting Og din tømrermester har sannsynligvis ikke ‘ en Mistress of Arts-grad. 🙂
• @DavidRicherby Heller ikke en Spinster of Arts-grad! Og ja, jeg hadde en venn på 1960-tallet som forsvarte sitt medlemskap i NAS helt på den opprinnelige begrunnelsen.Hva som var en rimelig lønn for en kvinne gift med en profesjonell ektemann, hevdet han, (og mange ledere i NUT var velstående gifte kvinner) var uakseptabelt for ‘ en gift mann ‘ med en kone som passet barn og ‘ gikk ikke ‘ t ut på jobb ‘. Det var en heftig oppfatning i store deler av samfunnet om gangen før gode barnehagefasiliteter ble tilgjengelig, og kvinner som jobbet ble fasjonable.

I Storbritannia, da jeg var på skolen (1950-tallet), var hodet alltid rektor eller rektor. Opplæring av enkeltkjønn var langt mer vanlig enn den er i dag. Gutteskoler hadde rektorer og jenteskoler.

Vilkårene overlevde overgangen til medundervisning og absolutt godt gjennom den tiden barna mine var på skolen på 1980- og 90-tallet, hodene deres var enten rektorer eller Headmistresses.

I det siste har det gått en vei bort fra vilkårene til å kalle dem bare «Head». «The Head wants to see you in his / her study».

De andre lærerne, i min tid var kjent som mestere og elskerinner, selv om disse begrepene stort sett har viket for «lærere». Imidlertid forblir de i mange tradisjonelle skoler. Det er kanskje fortsatt en litt høyere cachet forbundet med å gi yrket ditt som «skolemester» i stedet for vanlig «skolelærer».

Kommentarer

• Det var og er ingen grunn til at en jente ‘ skole ikke skulle ha en rektor . Men +1 for oversikten.
• WS2 i nyere tid har ordet rektor vært i vanlig bruk, i britiske skoler. Rektor og rektor har vært mindre vanlige.
• @Tristanr Ja, selvfølgelig, hvorfor inkluderte jeg ikke det? – Rektor er det nåværende ordet.
• @TimLymington ikke i teorien, men i praksis, men gutter ‘ skoler hadde nesten utelukkende mannlig stab, jenter ‘ skoler kvinnelige ansatte. Dette kan stamme fra tidene da slike skoler ble drevet av kirken, og plasserte nonner som hadde ansvaret for å utdanne jenter og broder for å utdanne gutter (min far gikk til et slikt friar run gutter ‘ skole, som var nabohuset til nonne-jentene ‘ skolen i byen han bodde i på 1940-tallet).
• @jwenting Utviklingen av statlig utdanning, fra 1860-tallet var veldig nært knyttet til kirkene. Den britiske metoden var ganske enkelt å overlate jobben til religiøse organer og gi statlig finansiering. I Frankrike derimot, ble kirke og stat, etter revolusjonen, ideologisk skilt, slik at den franske staten opprettet et universelt system som i teorien var det samme overalt.

«Master» har minst to litt forskjellige bruksområder. Det er kjønnet til et punkt, med «elskerinne» den kvinnelige formen.

Én bruk betyr (grovt) en person med autoritet over en eller flere andre, som for eksempel en lærer over studenter eller en arbeidsgiver over husarbeidere, og det er flere spesifikke forhold det har vært mest brukt til. Denne bruken var tradisjonelt sterkt kjønnet.

«Rektor» er denne første bruken, men «mesteren» refererer til lærerne som hodet har ansvaret for (rektor er hodet blant mestrene), ikke rektor selv (han er ikke lederen av hodene). På skoler med begge lærerens kjønn er «master» brukes til å bety alle «mestere og elskerinner» (hannen omfavner kvinnen). Så jeg antar ikke at det ville være teknisk ukorrekt å referere til en kvinne som rektor. Imidlertid tror jeg ikke det er gjort i praksis: de som bryr seg om å hoppe over tradisjonen med kjønnede titler, vil bruke «headteacher» eller «head». Du kan til og med kanskje argumentere for at det «er en slags unøyaktighet (til tross for at det er etablert bruk) å kalle en kvinne med ansvar for menn, eller for en blandet gruppe menn og kvinner,» rektor «. Dette endrer ikke bruken, selvfølgelig, og ethvert argument basert på å henvise til en blandet gruppe av den mannlige formen, men en kvinnelig gruppe av den kvinnelige formen kommer til å virke utdatert.

«Elskerinne» gjør også gå med «Mister», fordi «Mister» opprinnelig var en variant av «Master» selv om de to ikke lenger er utskiftbare som titler. «Fru.» var opprinnelig en variant av «Mistress». Bare for å være forvirrende, så var «Miss» og «Ms.»

Som en side, betyr den andre bruken (omtrent) en person som er ekspert i sitt yrke («en håndverker») og jeg tror er mindre kjønnet. Jeg spekulerer i at kvinner i de aktuelle århundrene sjelden ble ansett som eksperter i sine yrker! Selvfølgelig kan slike mennesker også ha en lederrolle, men jeg tror ikke det er det «mester» refererer til her. Snarere er de «mestere» i håndverket sitt.

Det er ikke noe uttrykk som «elskerinne håndverkskvinne», men du kan si «elskerinne til hennes håndverk». Du kan også si «håndverksmester» hvis du vil ha et kjønnet begrep, «håndverker» hvis du bruker kjønnstrekk for menn på både menn og kvinner, «master crafter» eller hva som helst hvis du foretrekker et nøytralt begrep og er villig til å akseptere «master» som nøytral i denne sammenhengen. Hver strategi eksisterer, uavhengig av hva vi synes om dem, og ikke alle bruker en strategi utelukkende for alle slags kjønnsbegreper.

«Master» er også et verb, og det er ikke noe tilsvarende verb «å elskerinne».

Det korte svaret er nei, ordet master betegner ikke maskulinitet.

Verbet og adjektivformene er helt uten kontrovers, og du kan enkelt, intuitivt skrive setninger som «Hun mestret skolens teknikk» eller «Hun er en mester bassist.»

Substantivformen er bare kontroversiell for de hardeste tradisjonalistene. . Til tross for deres innvendinger fra utkanten av samfunnet, kan du ellers skrive setninger som «Hun er skipets mester» uten å tiltrekke seg argument.

Heller ikke ordet master har en mann -spesifikk etymologisk base. Det stammer fra det latinske magnus , som er et maskulin ord i den forstand at latin hadde et grammatisk kjønn, men ikke i den forstand at begrepet magn- på en eller annen måte bare brukes på menn. (Og det var den feminine ekvivalenten magna .)

Så, hvorfra oppstår kontroversen?

Det skyldes at folk tidligere trodde at det var veldig viktig å vite om innehaveren av en gitt rolle var mann eller kvinne. Og de strukturerte deres samfunn – og ga så få rettigheter til kvinner – slik at det i mange tilfeller faktisk var viktig å vite. Jeg vil komme tilbake til dette punktet på et øyeblikk.

I moderne tid har vi i stor grad skilt roller fra eksplisitt sexspesifisitet, og en persons sex spiller derfor ingen rolle i betraktningen av rollene den personen utfører. Formannskjønn har ingen betydning for vedkommendes evne til å være formann, heller ikke brannmannskjønn, ikke servitør eller skuespiller osv.

Men gamle ideer dør ikke lett, og det er fortsatt mange mennesker som insisterer på at vi skal bruke rollebeskrivere for å indikere en persons kjønn, selv om nytten er foreldet. Og det er biter på engelsk som disse døve tradisjonalistene holder seg til.

Det beste eksemplet, i sammenheng med spørsmålet ditt om den verste master , er ordet elskerinne , den feminiserte korrupsjonen til mester i form av gammelfransk. I gamle tider eksisterte mange roller som sexpar. Et landgods ville ha hatt en mester, noe som betegnet den enkeltes autoritet over husets forhold. Ofte ville mesteren ha vært gift, og hans kone ville ha fått betydelig parallell myndighet under mannen sin til å styre disse sakene i hus som tradisjonelt er identifisert som å være innenfor distaff-domenet (dvs. kvinnesaker). For å formidle dette konseptet raskt, oppstod ordet elskerinne for å betegne mesterens kvinnelige motstykke.

I disse dager er en slik bruk praktisk talt foreldet. Unntak eksisterer fortsatt; Det hvite hus har fortsatt en tradisjonell elskerinne-type rolle for First Lady; likevel har rollen blitt en anakronisme, idet de fleste par i dag deler sine innenlandske forhold omstendig, uten respekt for sex, og med hver påfølgende generasjon blir denne rolleutviklingen mer grundig .

Uansett er det faktum at den faktiske, historiske rollen til elskerinne er foreldet, ikke noe avskrekk for de som fremdeles mener at vi må bruke roller for å identifisere mennesker. » s sex. For disse tradisjonalistene er en kvinne av enhver form for autoritet en elskerinne , aldri en mester , og dermed er ordet mester for dem maskulin og reservert for mannlig bruk (selv om de ikke ville motsette seg verbets og adjektiviske former for ordet.).

Jeg vil være uaktsom for å fullføre dette svaret uten noen få ord om den feminine diminutiven bredere, av hvilken elskerinne bare er en forekomst. De vanligste feminine diminutivene på engelsk er -ess (som med elskerinne ) og -ette (som med bachelorette ). I sin natur er feminine diminutiver nedverdigende, noe som betyr at en eller annen måte for en kvinne å ha en rolle betyr at de endrer rollen i seg selv for å gjenspeile deres kjønn. Den engelsktalende verden har beveget seg vekk fra det feminine diminuativet i lang tid, og en annen kommentator gjorde et utmerket eksempel på denne gradasjonen i aksjon ved å påkalle ordene servitrisen som mange fortsatt aksepterer (skjønt noen tenker på det som eiendommelig), forfatterinne , som praktisk talt ingen bruker, og jødinne , som i dag kun brukes som en støtende oppslemming.

Med all sannsynlighet vil denne trenden fortsette ettersom samfunnet fortsetter mot erkjennelsen av at en persons kjønn er uavhengig av deres evne til å oppfylle en rolle, som forfatterens rolle, og dessuten at det å være kvinne ikke gjør for et underordnet individ. Spesialiserte unntak vil ligge lengst, som skuespillerinne fordi filmindustrien adskiller priser.

Dermed, for alle protestene fra hardlinerne, mener du at kan trygt ignorere dem og bruke master av kvinner uansett hva du vil.

Til slutt, her «litt data: Ordene master og elskerinne har begge hatt langvarig tilbakegang, med en liten gjenoppblomstring nylig som kanskje eller ikke kan være statistisk støy. Uansett antyder dataene at selve mestringsbegrepet forsvinner fra den sosiale valutaen, og med det elskerinneets tagalongbegrep. Det er i tillegg til nedgangen i elskerinne som et resultat av at samfunnet vårt blir mindre sexistisk.

https://books.google.com/ngrams/graph?content=master%2C+mistress&year_start=1500&year_end=2014&corpus=15&smoothing=3&share=&direct_url=t1%3B%2Cmaster%3B%2Cc0%3B.t1%3B%2Cmistress%3B%2Cc0

Kommentarer

• +1 – utmerket argument for ditt poeng. Velkommen til EL & U.
• Utmerket skriving om emnet, selv om jeg mener «verste master » er en skrivefeil.

Både master og mister kommer fra latin magister det er maskulin for høvding , lærer , feminint vesen magistra .

På engelsk, elskerinne er den feminine formen til master , den kommer fra fransk maitresse , som igjen kommer fra latin.

Bruken er da opp til du, i moderne tid, på engelsk, er det vanlig å bruke den maskuline formen til å betegne begge kjønn.

Det gjør det.

Generelt sett begrepet rektor brukes i stedet for enten rektor eller rektor fordi rektor er kjønnsnøytral.

Tross alt, hvorfor skal man bruke rektor av kvinner, ikke rektor for menn?

Kommentarer

• I Storbritannia, de ‘ er rektorer ,, selv om det får meg til å se noen på et podium som adresserer et rom med kroppsløse hoder.
• @choster, og noen ganger bare hoder .
• choster, at ‘ er et godt poeng. Ordet rektor brukes vanligvis ikke i denne sammenhengen, i Storbritannia.
• @Tristanr det var absolutt på de britiske skolene jeg gikk på.
• Jon, som mange andre ting i livet og universet, er det unntak fra det som er normalt.

Master er faktisk forløperen til Mister . Det pleide å brukes til å referere til menn og gutter.

På moderne engelsk brukes mister (eller mr. ) for å henvende seg til menn, mens master brukes som en adresse bare for gutter.

Om ordet rektor eller skolemester spesifikt, oppgir Wikipedia at:

«Ordet skolemester, eller rett og slett mester, refererte tidligere til en mannlig skolelærer. Denne bruken overlever i britiske uavhengige skoler, både sekundær og «forberedende», men er generelt foreldet andre steder. «

Kommentarer

• Noen Høgskolene har en ‘ Master ‘ som leder f.eks. The Master of Trinity College, Cambridge. Jeg er ikke sikker på hva som skjer når stillingen holdes av en kvinne. Blir hun treenighets elskerinne?
• @ WS2 Nei: se kommentaren min til spørsmålet.