Bruk av fremtidig konjunktiv

Jeg virkelig vil ikke kalle det en fremtidig konjunktiv. Det er bare en perifrastisk konstruksjon som understreker den uregelmessige var slik at motfaktaliteten kommer sterkere gjennom. Det er faktisk en tidligere konjunktiv form. Vitne:

1. Hvis jeg var deg, ville jeg ikke gjort det.
2. Hvis jeg hadde en ball, ville jeg kaste den til hunden din.
3. Hvis jeg spiste slik, ville jeg dø.
4. Hvis jeg skulle spise slik, ville jeg dø.

Som du ser, er det ingen forskjell mellom de to siste oppføringene. Derfor er det ikke noe fremtidig konjunktiv her i det hele tatt.

Sammenlign dette med språk som gjør har en fremtidig konjunktiv:

• Por donde fueres, haz lo que vieres. Spansk for «Hvor enn du går, gjør som du ser.» (When in Roma …)
• Aunque él me quitare la vida, en él confiaré. Spansk for Job 3: 3, “Selv om han skulle ta livet mitt, i ham skal jeg stole på. ”
• Não entraremos se falarmos assim. Portugisisk for“ Vi kommer ikke inn hvis vi snakker slik. ”
• Se eu estiver cansado não vou ao cinema. Portugisisk for «Hvis jeg er sliten, vil jeg ikke gå på kino.»
• Logo que eles chegarem, nós começaremos a comer. Portugisisk for “Vi begynner å spise så snart de kommer hit.”
• Quando chegares, liga para o escritório. Portugisisk for “Når du ankommer , ring kontoret. ”

Forresten, den antatt fremtidige konjunktivsaken fra engelsk ville bare være dette på spansk:

• Si comiese así, me moriría. Spansk for «Hvis jeg spiste slik, ville jeg dø.»

Den første paragrafen er tidligere konjunktiv og den andre er i den betingede .

Jeg har aldri før hørt engelsk beskrevet som en eller annen måte å ha en fremtidig konjunktiv: ville det være slik! Jeg legger til at den aktuelle Wikipedia-siden rett og slett har gjort det galt.

Kommentarer

• Merk: Spansk har ikke lenger en tydelig fremtidig konjunktiv: den bruker nå nåværende konjunktiv for fremtiden. Og » comiese » er ufullkommen konjunktiv, for å skille fra de andre tidligere konjunktivene.
• Faktisk kalles dette «konjunktiv» vanligvis «irrealis» for å skille fra «reelt» konjunktiv, som i «Vi insisterer på at han skal være i tide»
• Denne har har forvirret meg også. Wikipedia er det eneste stedet jeg kan finne som refererer til ‘ var å ‘ som en fremtidig konjunktiv. Og hva kaller vi da den tidligere versjonen – ‘ var å ha gjort ‘ – ‘ Hvis han hadde vunnet valget, ville utfallet vært katastrofalt. ‘

«Hvis jeg skulle eie en ordbok, ville jeg vite hvordan jeg skulle stave»
«I morgen vil jeg være eier av en ny ordbok, og vil være veldig glad»

Kommentarer

• Det ‘ er vanskelig å sette fingeren på hvorfor, men Hvis jeg skulle eie en ordbok … plager meg litt, mens tchrist ‘ s Hvis jeg skulle spise slik … virker fint. Jeg kan bare få den første til å fungere for meg ved å forestille meg det som et irritert eller jokulært svar på » Slå opp i ordboken! » etter å ha bedt om en stavemåte, sannsynligvis med overdrevet stress på var . Den andre virker bra uten noen spesiell uttalelse (eller kontekst, utover faktumet til at noen » spiser slik » for å bli referert i det hele tatt).
• At ‘ er sannsynligvis fordi det er mer vanlig å uttrykke det som Hvis jeg eide en ordbok … . Jeg burde nok ha valgt et bedre eksempel der. Kanskje Hvis jeg var en fugl, kunne jeg fly ?
• Vel, det er sannsynligvis vanligere å si Hvis jeg eide … og Hvis jeg spiste … . Det jeg ‘ er diset med, er – hvorfor gjør Hvis jeg skulle eie … jeg føler meg litt urolig, mens Hvis jeg skulle spise … virker helt naturlig? Skjer det virkelig noe der, eller er det bare meg?
• Det ‘ er ganske vanlig for at feil staving og grammatikk høres komfortabel ut, eller riktig stavemåte og grammer til å høres ubehagelig ut, bare på grunn av vanlig bruk. Det er tross alt hvordan språket endres over tid. Folk begynner å bruke det på forskjellige måter, til det til slutt blir den aksepterte måten å si (og skrive) det på. Skriftlig språk vil alltid spore bak talespråk.
• I så fall er kanskje det du hører som du ikke liker, bruken av hvis jeg skulle med stative verb .

Typen av konstruksjon referert til som «fremtidig konjunktiv» tilhører den mer generelle typen konstruksjon med modal betydning

[be] + (infinitival verb phrase)

som brukes til å indikere en fremtidig handling som antas å være iminent og sannsynlig, og som brukes spesielt til å uttrykke forpliktelse, f.eks.

Du skal dra med en gang.

La oss kalle det potensielle konstruksjon. Når verbet [være] vises i sin preterittform, er det to hovedtolkninger. Det første er å indikere en referanse tid tidligere, som i

Thomas skulle dra på 3. plass : 30 tog.

Hvilket betyr at det på et eller annet tidspunkt tidligere ble ansett som sannsynlig at Thomas ville dra på toget 3:30 (uansett hva som eventuelt kan ha skjedd). Preterittformen er imidlertid ikke begrenset til å indikere fortid. I stedet kan preterittformer ha en modal betydning, brukt til å referere til tenkte eller kontrafaktiske handlinger, f.eks.

Hvis Thomas skulle dra på 3: 30 tog i morgen, vil jeg angre på at jeg savner sjansen til å spise middag med ham.

Verbet [be] er unikt på engelsk fordi det har en alternativ form (noen ganger kalt irrealis ) med lignende funksjon som modal preterite. Følgende setning har lignende betydning med den forrige:

Hvis Thomas skulle reise i toget 3.30 i morgen, vil jeg angre på at jeg savnet sjansen til å spis middag med ham.

I tilfelle hvor den irrealisiske formen av [be] brukes i den potensielle konstruksjonen, refererer du til en potensiell betydning kombinert med en kontrafaktisk mening. Kontrafaktiske betydninger innebærer ofte fremtidige handlinger, men ikke alltid, så jeg tror det vil være mer hensiktsmessig å kalle denne konstruksjonen nærliggende irrealis , eller noe i den retning.

Men vurder disse eksemplene:

1. Hvis jeg går på konserten, Jeg vil glede meg over det.
2. Hvis jeg går på konserten, vil jeg kanskje like det.
3. Hvis jeg går på konserten, vil jeg glede meg over det.
4. Hvis jeg gikk [«skulle gå»] til konserten, vil jeg glede meg over det.
5. Hvis jeg gikk [«skulle gå»] til konserten, ville jeg kanskje glede meg over det.
6. Hvis jeg gikk [«skulle gå»] til konserten, ville jeg glede meg over det.

1, 2, 5 og 6 er korrekte konstruksjoner; 3 og 4 er feil. Jeg vil beskrive 1 og 2 som i veiledende, 5 og 6 som fremtidige subjektiver. 2 uttrykker konditionalitet og usikkerhet, og overlapper i betydning med 5, men etter min mening uttrykkes usikkerhet i den betingede paragrafen på en måte som den ikke er i 2. Og i det minste er korrektheten av bruken av formen » gikk «i det som tydelig er en uttalelse om fremtiden, er best rettferdiggjort ved å anerkjenne den som en annen form, selv om skjemaene er homonymer.

Kanskje jeg overtenker dette, men jeg tror fremtiden konjunktiv på engelsk har fremdeles en (knapt) merkbar funksjon.

Kommentarer

• Det er ingen fremtidig konjunktiv, ikke nå og ikke noen gang. Det er fortid konjunktiv, og nåværende konjunktiv, og det er det. Du kan følge skjemaene og bruker tilbake til gammelengelsk: vi har aldri hatt en fremtidig konjunktiv.
• @tchrist: Jeg er enig med deg, men Alexander Gil gjorde ikke ‘ t.I sin Logonomia Anglica av 1616 (en av de første grammatikkene på engelsk) lister han høytidelig paradigmet for » fremtidig konjunktiv «, som går » at jeg kan være heretter «; » for at du kan være heretter » osv.,