Mine ordbøker viser både genug og genügend som tilstrekkelig , nok osv.
Er det noen forskjeller mellom de to andre enn en fungerer som et partisipp av genügen ?
I tillegg er disse to utskiftbare?
Kommentarer
- @ Em1 Ingenting personlig i det hele tatt, bare ikke ' som å ha redigert innleggene mine når de absolutt ikke krever '. Jeg ser ikke ' hvordan det påvirker noe.
- På tysk har store bokstaver en grammatisk rolle, så du bør ikke bare bruke store bokstaver i et tysk ord fordi det vises i en tittel. Det blir et annet ord, et ikke-eksisterende i dette tilfellet.
- Ingen av genug og gen ü gend er et partisipp av gen ü gen . Det ville være gen ü gt .
Svar
I det store og hele kan begge ordene brukes som adjektiv, men bare genug kan brukes som adverb. Når de deler betydningen og er utbyttbare, betyr de ausreichend eller hinreichend og kan oversettes med tilstrekkelig og nok .
Jeg vil si at du kan erstatte genügend med genug (nesten) alltid, men ikke omvendt. Jeg tror det er en liten tendens til å bruke genügend når det refereres til et utellelig substantiv mens folk heller bruker genug når det er tellbart.
Er hat nicht genügend [= genug, ausreichend] Acht gegeben.
Ich habe noch genug [~ viel] Arbeit vor mir. ( genügend ganske sjelden)
Du kan ikke bruke genügend som adverb.
Ich habe genug gesehen. (ikke genügend )
Er ist alt genug. (ikke genügend )
Du kan plassere genug før og etter et substantiv, men genügend må gå foran substantivet.
Er hatte Zeit genug um sich auf die Prüfung vorzubereiten.
Er hatte genug Zeit um sich auf die Prüfung vorzubereiten.
Er hatte genügend Zeit um sich auf die Prüfung vorzubereiten.
Er hatte ausreichend Zeit um sich auf die Prüfung vorzubereiten.
Når du søker på Internett, finner du noen notater som genug er en partikkel (nemlig Gradpartikel) og den brukes også som ubestemt pronomen (som noen , mange etc.).
Semantisk sett, at «er riktig, men dette er et finere punkt i språkanalyser og hjelper deg ikke til å forstå bruken av det i det hele tatt.
Svar
Ordene har små forskjeller i betydning og bruk, men er delvis utskiftbare i en gitt grad:
Først og fremst " genügend " brukes sjeldnere, fordi det er mer en del av litterært språk, og " genug " også en del av det daglige språket.
Uavhengig av det, er " genügend " best oversatt som " tilstrekkelig " i betydningen " tilstrekkelig ", og har ofte en referanse (nok tre til å lage ild, nok penger til å unngå å sulte). For meg er dette ganske uavhengig fra tellbar kontra utallig: " genügend Wasser (zum Schwimmen) ", " genügend Spieler für zwei Mannschaften "
" genug " betyr " nok ". Det har en annen, mer absolutt betydning: ikke bare tilstrekkelig, men egentlig nok: (" Har du nok? ", " Nå er det nok! ")
Så noen ganger " genug " er sterkere og kan lettere erstatte " genügend " den andre retningen.
Begge kan brukes som et ubestemt pronomen (som " noen ") (bare- som nevnt før, " genügend " brukes sjeldnere, men generelt):
Genügend Menschen sind für Naturschutz, dass dies ein Thema aller Parteien wurde.
Es gibt nicht genug Menschen, die sich im Naturschutz engagieren.
(I begge tilfeller er ordene utskiftbare men det er en semantisk preferanse å bruke dem som skrevet.)
For å komme med et poeng, vil jeg si, og jeg tror jeg snakker om et flertall av mennesker her:
I verdiene genügend Geld , aber nicht genug.
Svar
genügend brukes også som et adverb. Faktisk, på tysk, når genügend står foran et substantiv, anser de det som et adverb.
f.eks .:
- Mein Platz ist genügend. (genügend som Adjektiv predicative)
- Ich habe genügend Platz (her genügend regnes som adverb på tysk språk og derfor ingen avvisning. På engelsk vil vi se det som adjektiv)
Kommentarer
- Velkommen til German.SE. Jeg redigerte innlegget ditt hovedsakelig for formatering, og sparket også " beklager ". Det ville være fint å forklare mer fra det OP spurte (forskjell genug-gen ü gend) og om mulig å legge til noen lenker for videre lesing / som kilde.
- @ " Mein Platz ist gen ü gend " høres veldig uvanlig ut for meg. ..
- Noen ganger er det vanskelig å bare stole på hvordan det ' høres '. Jeg hørte en gang en stund tysktalere sa at noe hørtes riktig eller ikke riktig ut, men halvparten av tiden hadde de ikke det rette (ifølge tysk grammatikk) instinkt.