Kontekstmessig antyder 1.Korinter 1:21 i KJV at forkynnelse er en tåpelig ting?
For etter det, i Guds visdom, kjente ikke verden ved visdom Gud, den behaget Gud ved dårskap ved å forkynne for å redde dem som tror.
Foreslår KJV her at det er dumt å forkynne, eller at forkynnelsen er tåpelig?
Svar
KJV gjør ikke lær at forkynnelse er tåpelig. Bruk av ordet «tåpelig (ness)» her funnet i sin sammenheng rydder opp forvirringen.
I vers 18 leser vi at «forkynnelsen av korset er for dem som omkommer dårskap.» Teksten sier ikke at den er faktisk dårskap, men at den oppfattes slik på enkelte individer.
Vers 23 bygger denne sammenhengen videre ved å påpeke at evangeliet er «dårskap» for grekerne, og en snublestein for jødene. Igjen, det er ikke (i essensen) tåpelighet (for det er Guds kraft i henhold til v.18), men i stedet oppfattes det som dumhet av visse individer.
Vers 24 forteller oss videre at det er Guds kraft og Guds visdom. Og vers 25 sier at Guds dårskap er klokere enn mennesker, og at Guds svakhet er sterkere enn mennesker. Det bør være åpenbart at forfatteren er egentlig ikke å foreslå at hans Gud skal ha tull og svakhet, men i stedet fremfører han et argument for at vi ikke burde se på hva mennesket anser for klokt og sterkt, siden Guds kraft i seg selv er feilidentifisert av disse individene som tåpelig.
Konklusjonen er ikke at forkynnelse er tåpelig, men at det oppfattes slik på visse individer. NIV uttaler at meldingen er tåpelighet, men den samme planleggingen står. Forfatteren kategoriserer ikke «korsets budskap» og «forkynnelse» med dårskap. Han bruker bare ordet løst.
Svar
Ordet oversatt med» forkynnelse «i vers 18 i KJV er λόγος som ikke refererer til leveringsmetoden, men snarere innholdet.
1Co 1:18 For budskapet om korset er tull for de som blir ødelagt, men det er Guds kraft til oss som blir lagret.
I denne sammenhengen refererer λόγος til «meldingen» som er «utilstrekkelig sofistikert» for gresk sofisme og retorisk smak.
BDAG gir en enkelt glans for μωρία og som er uthevet nedenfor:
μωρία, ας, ἡ (μωρός; Soph., Hdt. et. al .; PBrem 61, 28 [II AD]; PCairMasp 4, 6 Byz.; Sir 20:31; 41:15; Philo; Jos., Ant. 17, 209; Iren. 1, 16, 3 [Harv. I , 162, 2]) dårskap generert av verdslig visdom (Orig., C. Cels. 7, 47, 9) μ. παρὰ τῷ θεῷ ἐστιν 1 Kor 3: 19. Omvendt, til alle de som er tapt 1:18 og spesielt til hedningene mot 23, var den kristne forkynnelsen av en frelser som døde en slavers død på korset, μ. (cp. Theoph. Ant. 2, 1 [s. 94, 7]). Det har gledet Gud å redde troen evers διὰ τ. μωρίας τοῦ κηρύγματος vs. 21. The ψυχικὸς ἄνθρ. avviser åndens ting som μ., 2:14. Den jødiske tempelkulten blir vurdert som μ. (opp. θεοσέβεια) Dg 3: 3. — WCaspari, Über d. bibl. Begriff der Torheit: NKZ 39, 1928, 668–95. — DELG s.v. 1 μωρός. TW. Spicq.
Arndt, W., Danker, F. W., & Bauer, W. (2000). Et gresk-engelsk leksikon av Det nye testamente og annen tidlig kristen litteratur (3. utg., S. 663). Chicago: University of Chicago Press.
Så ordet blir generelt oversatt med «dårskap». I den nåværende sammenheng sies det imidlertid ikke at Paulus forkynnelse er «dårskap», men snarere at det blir sett på den måten av mennesker som måler et budskap etter dets samsvar med populære forestillinger om «stipend» og «akademisk stil» (slike standarder nylig et problem på dette nettstedet).
Så fiender av Paulus angriper hans forkynnelse for sin mangel på håndverk og raffinement . s forkynnelse fordi det ikke er innrammet i det greske stipendiet. Men Paulus forsvarer sin forkynnelse og sier at riktig måling av kunngjøringen hans ikke er hvordan stilen hans forkynnelse er i forhold til «sofistikering av ordlyden», men snarere på effektiviteten.Paulus sier at Gud liker at budskapet hans er utenfor skolens komfortsone fordi han har en plan om å bruke et slikt grovt budskap:
- han setter en snublestein for sofistene, som Gud har forakt for
- han setter budskapet i enkel rekkevidde for
Så Paulus sier at Guds budskap ikke er utilstrekkelig retorisk utviklet, men snarere er med vilje villedende enkelt, slik at det bare kan verdsettes av de som søker Gud og ikke er appellerende til andre:
Mat_11: 25 På den tiden Jesus svarte og sa: Jeg takker deg, far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de kloke og kloke og åpenbarte det for spedbarn.
Luk_10: 21 På den tiden Jesus gledet seg i ånden og sa: Jeg takker deg, far, himmelens og jordens herre, for at du har skjult dette for de kloke og forstandige og har åpenbart det for spedbarn. for så det virket godt for deg.