Hva ' er betydningen av “ Appelsiner og sitroner ” i 1984?

Dette er egentlig mer en utvidet kommentar, enn et svar . Men min følelse av det rimet er at en del av grunnen til at Orwell brukte det i historien, var som et annet eksempel på at Winston ble «forrådt» av noe han stolte på. I utgangspunktet er et av temaene i boka uunngåelig undergang, og til og med de tingene som virket bra og virket «på hans side», O «Brien og Charrington, for eksempel, slår på ham til slutt.

The boken viser tydelig at Winston var fascinert av den forsvunne (eller forsvinnende) fortiden, symbolisert for eksempel av papirvekten. For ham representerte fortiden et bedre sted, eller i det minste et annet sted (siden han ikke faktisk visste hva det var som – se hans forsøk på å finne ut av den berusede prolen). I alle fall var fortiden et sted som var uten påvirkning fra partiet. Det var en tid før partiet ble til, og derfor (i det minste i tankene til Winston) var det en renere, mer uskyldig tid.

Og derav hans fascinasjon med å prøve å finne ut flere ord. til rimet.

Men i delen der partiet til slutt «arresterer» Winston og Julia (i mangel av et bedre ord) siterer Charrington slutten på rimet, nemlig «hugg av hodet ditt «del til dem. For å sitere romanen:

Og så en annen helt annen stemme, en tynn, kultivert stemme som Winston hadde inntrykk av å ha hørt før , slo inn; «Og forresten, mens vi er på emnet,» Her kommer et lys for å tenne deg i sengen, her kommer en helikopter for å hugge av hodet «!»

Og selvfølgelig hadde Charrington, i forkledning som den ufarlige / vennlige butikkeieren, opprinnelig nevnt rimet til Winston.

Hvordan det fortsetter husker jeg ikke, men jeg vet at det endte, «Her kommer et lys til li kom deg til sengs, her kommer en helikopter som hugger av hodet. » Det var en slags dans. De rakte ut armene for at du skulle passere under, og da de kom til «Her kommer en helikopter for å hugge av hodet», førte de armene ned og fanget deg.

Så, det var som om fortiden han var så glad i, og som han satte pris på nettopp på grunn av fraværet av partiet, også har forrådt ham.

Utvilsomt hadde Orwell hatt flere grunner til å bruke det rimet – det er veldig gammelt – men han fikk det til å passe godt inn i historien.

Forresten, denne bruken av dette 1700-tallet rim, i en roman fra midten av det 20. århundre. , er sannsynligvis den mest kjente bruken i litteraturen.

Kommentarer

• Dette er definitivt et svar og ikke bare en utvidet kommentar! +1, og hyggelig første innlegg 🙂
• Takk, @Randal ‘ Thor. Jeg leste første gang 1984 da jeg var omtrent 15, for mange år siden. Så jeg ‘ har hatt tid til å tenke på det. 🙂

Appelsiner og Lemo ns er ikke bare barnehagerim, det er også en barnedans eller lek.

To barn legger hendene sammen for å danne en bue – en helligbue.
De andre barna går under buen i par som sangen synges.
På slutten Her kommer en helikopter som hakker av hodet , et par barn blir tatt.
Det fangede paret gjør en annen bue.

Sangen og dansen gjentas nå, og det blir vanskeligere for de gjenværende (overlevende) barna å nå helligdommen i kirken metaforisk skapt av buene.

Prosessen gjentas til kl. alle deltakende barn er «halshugget».

Spenningen og den milde trusselen er at når sangen gjentas og gjentas, blir det vanskeligere og vanskeligere å overleve – å unnslippe systemet. Jeg husker godt den økende spenningen fra å spille spillet i barndommen.

I 1984 er repetisjonen en måte å kjøre hjem på at Winstons sjanser til å overleve storebrorens oppmerksomhet blir mindre. Symbolikken er av stadig økende trussel. Hver omtale i boka indikerer at ett skritt har blitt tatt nærmere å «halshugge» Winston Smith.

Kommentarer

• Tunge ord lett kastet slutter seg til » barn ‘ s spill, » så symbolikken til » halshugging » Smith fungerer bra, synes jeg.
• +1 tl, dr det blir vanskeligere og vanskeligere å overleve . best oppsummerer svaret på hovedspørsmålet !!
• Interessant. Akkurat som regjeringen i 1984 blir de som blir tatt med på å fange andre.

Sangen representerer den vellykkede eradicaen deling av delt engelsk kultur av The Party. Det er et barnerim som flertallet av britene ville være kjent med, men i 1984 kan tegn bare huske fragmenter av det. Winston prøver å samle mer informasjon om sangen mens han gjør andre aspekter av kulturen før festen, men mislykkes. / p>

Hvorfor da det spesielle barnerimet? Dette er et vanskeligere spørsmål å svare på. På et praktisk nivå er det en av få barnerim som kan kobles direkte til et sted i den virkelige verden: kirken St Clements Dane. Winston ser et bilde av dette når han besøker Mr Charrington, noe som utløser hans interesse. Så det er et effektivt rim å bruke bare som en plott-enhet.

På et mer symbolsk nivå kan det være at det ble valgt på grunn av sin stadig mer truende natur, som kulminerte i sitatet gitt av OP Når Winston avdekker mer og mer av rimet, kommer han nærmere og nærmere sitt eget fall. Partiet kommer til å «hugge av hodet».

Kommentarer

• Selv om alt dette er riktig, føler jeg meg fortsatt der ‘ har en dypere betydning for det. Kanskje det knytter seg til den originale, mye mørkere, betydningen av det ‘ er nå tenkt på som et ufarlig barn ‘ s rim? Hvorfor forteller Mr Charrington det til Winston i utgangspunktet? Er det noen betydning til at Winston ikke ‘ ikke visste det opprinnelig, men Julia og O ‘ Brien visste det?
• @Randal ‘ Tja, at ‘ hvorfor nettstedet oppmuntrer s flere svar 🙂 Jeg føler meg nødt til å påpeke at ingen vet hva rimet betyr. Navnene på kirkene har endret seg i forskjellige registrerte versjoner, og den uhyggelige avslutningen har en annen måler og vises ikke før i 1744.

Rimet introduseres som en del av OBriens intervju av Winston i konteksten av The Book and The Brotherhood . Det ser ut til at det har vært gi n som tegn / mottegn som en innvielse i brorskapet, slik at man kan fortelle hvem som er medlem av det hemmelige samfunnet.

Tegn: Appelsiner og sitroner

Mottegn: Si klokkene av St. Clement

Min lesning er at OBriens veldig lange observasjonsinteresse i Winston (syv år), kombinert med hvordan OBrien forholder seg til Winston (“Jeg beundrer tankene dine. Det er så mye som mitt eget ”), indikerer at O’Brien ser på Winston som et potensielt medlem av det indre partiet – hvis Winston kan mestre dobbeltenking, er det sin qua non for et indre partimedlem. Alle rundt Winston blir ødelagt (Julia, Parsons, Sykes, Ampleforth), men Winston er «spart.» Hans potensial for dobbeltenking er tydelig på slutten av romanen, og med den kryptiske «Han elsket storebror» er hans omprogrammeringskonvertering fullført.

Kommentarer

• Er ikke ‘ t The Book and The Brotherhood en roman av Iris Murdoch?