Hva er etymologien og riktig bruk av uttrykket “ til fordel for ordren ”?

Frasering vil være kjent for de som deltar i overveiende organer som følger noen av de mange utgavene av Roberts Order of Order , et system for parlamentarisk prosedyre , såkalt fordi det stammer fra reglene å føre debatt som oppsto i parlamentarisk regjering.

Roberts Rules er med stormskritt den mest populære autoriteten for parlamentarisk prosedyre i USA, til det punktet hvor folk flest har hørt om dem, men til og med erfarne stoler kan være ukjente med konkurrenter som Sturgis Standard (brukt av noen akademiske organer) eller Demeter «s Manual (vedtatt av noen broder- og arbeidsorganisasjoner). En kritikk av Roberts Rules er bruken av gammeldags eller legalistisk terminologi, som å komme med et forslag til forrige spørsmål i motsetning til tett debatt , eller for å bestille yeas and nays i stedet for call for a voice vote . Etter min mening, en call for the best of the order vil også kvalifisere.

Uansett vil parlamentariske håndbøker ha et sett med regler for rekkefølgen av virksomheten i et møte, vanligvis starter med en oppfordring til bestilling, oppmøte, godkjenning av referater fra forrige møte, rapporter og vanlig virksomhet.Så sier den 11. utgaven at stol eventuelt kan kreve

Ordensgodt, generelt godt og velferd, eller åpent forum. Denne overskriften, inkludert av noen typer samfunn i deres forretningsorden, refererer til organisasjonens generelle velferd, og kan variere i karakter. Under denne overskriften (i motsetning til den generelle parlamentariske regelen som kun tillater diskusjon med henvisning til en pågående bevegelse), har medlemmer som vanligvis får ordet tillatelse til å gi uformelle observasjoner om organisasjonens arbeid, samfunnets offentlige omdømme eller dets medlemskap, eller lignende. Visse typer kunngjøringer kan ha en tendens til å falle her. Selv om ordenens gode ofte ikke innebærer noen forretning eller motions, vil praksis av noen organisasjoner legge inn forslag eller resolusjoner knyttet til formelle disiplinærprosedyrer for lovbrudd utenfor et møte (seksjon 63) på dette punktet.…

Det beskrives således i Websters New World Roberts Rules of Order Simplified and Applied :

Noen organisasjoner tar seg tid rett før utsettelse for «ordens beste.» Dette segmentet gjør det mulig for medlemmene å gi forslag til forbedringer eller å gi komplimenter angående organisasjonens arbeid. Vanligvis blir ikke virksomheten tatt opp under denne delen av møtet. Eventuelle ideer for ny virksomhet som kommer fra dette segmentet blir tatt opp på et nytt møte. Imidlertid, hvis noe presserende blir gjort oppmerksom på medlemmene, kan et medlem presentere det som en hovedbevegelse i løpet av dette segmentet. Inntil noen beveger seg for å avbryte møtet, kan medlemmene bringe saken videre.

Med andre ord, dette er delen av møtet der folk kan komme med nyheter eller temaer av generell interesse som ikke er på hoveddagsordenen for diskusjon. Du trenger ikke en fullstendig dagsordenspost for å si takk for at du kjørte meg hjem etter forrige måneds møte . Jeg har sett det på noen tavler som en periode for åpen diskusjon som gir ros eller kritikk av offiserer eller prosjekter, og i andre som tiden for å plugge kjæledyrprosjekter eller be om personlige tjenester.

Frasering finnes ikke i de tidligste utgavene av Roberts Rules , og kan ha blitt adoptert fra frimureriet, der den vises i noen ritualer og eder, men også finnes i tilfeldig bruk for å referere til å berømme noens bidrag til samfunnet— godt i den enkle forstanden av noe gunstig, og orden og refererer dermed opprinnelig til frimurerne. Alternativet god og velferd finnes også i frimureriske tekster, men er også noe av et fast binomialt uttrykk som finnes i juridiske og andre ikke-frimureriske sammenhenger.

I vår tid, orden kan også leses for å bety dagsordenen , i smal forstand den daglige agendaen eller den bredere følelsen av riktig disposisjon av ting og at organisasjonen fungerer som den skal. Du kan også lese den som orden som betyr organisasjon, da det begrepet løst kan brukes på enhver organisert gruppe eller klasse uten tilknytning til broderlige eller religiøse grupper. Det mer moderne begrepet kan være åpent forum .

Kommentarer

• Denne Wikipedia-oppføringen tar for seg hele emnet for parlamentarisk prosedyre. Mens britisk praksis ikke er nedfelt i en kodifisert håndbok som » Robert ‘ s Regler «, sistnevnte har tydeligvis vokst ut av samme tradisjon. Ordet » rekkefølge » er mye brukt, som i » Seremoniorden «, » god ordre » (av hensyn til …) osv.
• @ WS2 Det er godt å vite; Jeg hadde vanskelig for å finne eksempler på nettet av denne formuleringen fra britiske kilder, men jeg vil omformulere.
• Wow, takk for denne veldig grundige forklaringen. Jeg lærte noe & Jeg setter stor pris på det.
• @choster Den ledende autoriteten for parlamentarisk prosedyre i Storbritannia er Erskine mai . Thomas Erskine May publiserte sin første avhandling om emnet i 1844, og den fortsetter å være oppdatert i dag. Det handler i hovedsak om parlamentets regler i Westminster. Imidlertid er disse reglene utvilsomt innflytelsesrike i alle organer i samfunnet, statlige og andre, på samme måte som Robert ‘ er.

Samtidig bruk av spørsmålet «noe annet for ordens beste?», som en fast forespørsel om ytterligere diskusjon forut for slutten av formelle eller semiformale møter, vokste ut av tidlig bokstavelig bruk av det som ble en setningsuttrykk» for ordensens beste «.

I 1600   –   1700-tallet bruker for eksempel uttrykket «til beste for Ordenen «refererte til det gode av religiøse og militære ordener, som St. Francis-ordenen, eller Ridderorden av Hospital of Saint John of Jerusalem (også kjent som St. John Order, Hospitallers Order, Knights Hospitaller, Knights Hospitalier, the Hospitallers, or later the Knights of Malta, etc.).

Tre bruksområder i 1618 The Chronicle and Institution of the Order of the Seraphicall Father S. Francis refererer til forskjellige fordeler for hans «religiøse» (munkene i St. Francis-ordenen).

(1) Nødvendigheten av å velge en kardinal i den katolske kirken til fordel for sin orden :

Slik var hensikten til S. Francis, å utsette sin religiøse for den katolske kirken, eller om morgenen at de alltid skulle velge en kardinal for å beskytte den, som en ting som han visste å være nødvendig til ordenens beste .

op. cit.

(2) Det Gud dikterte til ham [S. Francis] til fordel for sin orden om å bare ha en vane med snore- og linbukser:

Holie-faren svarte ham: Kjenn bror, at slik var min første intensjon og skulle være min siste, hvis alle de religiøse ville tro meg, at ingen av dem hadde noe annet enn den ene, med ledningen og linbuksene, som regelen tillater. Derfor til dem som etterpå bekreftet at den hellige faren S. Francis ikke fikk det samme til å bli observert i sin tid, svarte hans følgesvenner at blant mange ord som S. brukte til sine religiøse, og fikk til å skrives som fra [m ] dag til dag dikterte Gud ham i sine bønner og åpenbaringer til ordenens beste , sa han flere ganger, at han støttet mange ting på grunn av skandalen som kunne hende [n] mellom hans religiøse & seg selv i begynnelsen av ordenen ….

op. cit.

(3) Feilen til paven ved å utnevne bror Helias til å være religiøs generelt over ordenen:

Bror Helias svarte deretter S. Anthony om at han hadde lygt: hvor paven som var godt informert om livets sannhet, beundret mye og ville ikke vitnesbyrd videre mot ham, så dette hans stolte answeare, som fikk klæren til å være resten; og derfor hadde han ordet stillhet til alle med tårer i øynene, og uttalte disse ordene; whe [n] Jeg bestemte meg for å lage denne religiøse generalen, jeg trodde det ville ha bin i ordenens beste : men alias jeg opplever contrarie, og ser at han er en forstyrrer og ødelegger for dette.

op. cit.

Med henvisning til Hospitallers, en bruk i The Life av den berømte Peter D «Aubusson, stormester på Rhodos dukker opp i 1689 :

Stormesteren observerer dette Grecian ustabilitet, fortalte dem på en vennlig måte at resolusjonene han hadde tatt, ble gjenfunnet ved moden overveielse; hvilke konsultasjoner som skulle holdes hemmelige for at de ikke kunne komme til fiendens kunnskap, og at det var mer for deres sikkerhet da for ordens beste , at de i det hele tatt gjorde noen betingelser.

Selv om det er litt vanskelig å løse, er imidlertid presedens for formell bruk av setning ble satt mye tidligere, i 1256, som vist i utdrag fra følgende formelle dokument gjengitt i 1723 i Historien om antikke klostre, klostre, sykehus, katedralen og Collegiate Churches :

De Friers som ønsker å lære, mye industri var oss for å skaffe dem en bolig på Oxford . På anmodning fra Henry Hanne , ordensprovinsial, oppnår de en habitasjon i Sockwell-street i forstedene av Oxford, Anno 1254 … Jeg vil slutte meg til et bestemt instrument, som, ved siden av s andre opplysninger det er verdt å vite, vil det se ut hvem som ga den habitasjonen til Carmelite Friers .

Til alle de trofaste av KRISTUS, som disse gaver skal komme til, …Jeg gir vår elskede bror John Raph, presten, bæreren av dette, fullt ut i vårt sted å motta og bebo det stedet, i samsvar med hele lydighet; og å samle og handle med alle de som skal gjøre krav på enhver rett i eller uten det samme, eller å avhende det samme stedet, som det vil være hensiktsmessig, ifølge Herren, så vel i Spirituals, som Temporals, uten noe unntak; forplikter meg til å ratifisere, og godta det som helst, og i nærvær av den han gjør, i forhold til det stedet i form, og til ordenens beste i premissene; og jeg ber dessuten hengivenhet til ditt ærverdige universitet om at du vil forsøke … å hjelpe den nevnte broren John, og hans ledsager, hvem han enn vil gjøre til sin medarbeider om nevnte saker, i deres gang og kommer tilbake, hviler og arbeider; og at du vil utvide til de samme fattige i CHRIST, tigge for hans skyld, og med ham, og ikke ha noe i det hele tatt… Gitt i Cambridge, i Nådens år 1256, 12. av Kalends av september.

I Historien om antikke klostre , så vel som i det andre eksemplet fra historien til St. Francis, kodet språk refererer «for ordensens beste» til felles eierskap og kontroll («ingen av dem har noe annet enn en habitt, med ledning og linbukser» og «Har ingenting i det hele tatt»).

Det er vekt på manglende personlig interesse i eventuelle videre saksbehandlinger som kan oppstå etter den formelle forespørselen som ligger til grunn for formalisert samtidsbruk av uttrykket på slutten av møtene. Ikke overraskende er det i moderne bruk denne følelsen av uttrykket som vanligvis går tapt eller glemt.