Hva er historien bak sorg for Hadad-rimmon i Sakarja 12:11?

Denne sorgen var tydelig apokalyptisk og henviste til den nasjonale sorgen. det åndelige Jerusalem ville engasjere seg i kirkens fødsel under messianske dager. Selv eldgamle referanser i Talmud tolker Sakarja 12: 10,12 slik de er anvendt på Messias (ifølge Alfred Edresheim, den jødiske historikeren, i boken hans, The Life and Times of Jesus the Messiah , s. 1261) . Noen av dem identifiserte til og med denne sorgen med Messias død. «Sorg» ville være som en stor nasjonal sorg som grep alle, som opplevd av Josiahs død, som ble drept i Hadadrimmon (en by) i Megiddon-dalen. Dette gir god mening, ettersom Josiah var det siste håpet i det fallende riket.

Selv om de fleste oversettelser sier av Hadad-rimmon og ikke for, da det sannsynligvis var en by ikke en person, gjør noen ikke ta det som en by, men som «to» store klager over Israel. Den ene om berget Rimmon og den andre i Megiddodalen, for Josias død. Noen forstår også at Hadadrimmon er navnet på en «faktisk mann» som drepte Akab, som representerte den første sorgen, og den andre sorg som fortsatt var for Josia, som farao Neko drepte i Megiddodalen. I alle fall spiller det ingen rolle, fordi det bare refererer til en stor sorg, uavhengig av hvilken eksakt. Jeg tror hovedideen er å forbinde sorgen med Josiah da han var en god konge, og en sorg over Akab virker upassende for han var en ond konge, og sorg for hans avgudsdyrkelse passer ikke til konteksten. Sorg for en mann som ikke var jødisk, passer knapt i det hele tatt. Se Gills utstilling av hele Bibelen på dette verset her for dette og andre synspunkter om Hadad-rimmon.

Når det gjelder navn, forskjellige kilder antyder at navnet Hadadrimmon kommer fra sammenføyningen av to syriske idoler: Rimmon og Hadad som var solens idol. betydningen av dette ser ikke ut til å ha noen sammenheng med den nåværende konteksten, bortsett fra at avgudsdyrkelse var knyttet til Israels fall. Men spesifikt for spørsmålet ditt har jeg ikke møtt noen spekulasjoner angående betydningen av Megiddo. Likevel slår jeg opp hebraisk som betyr at jeg la merke til (en betydning) for det hebraiske ordet Megiddo er «sted for folkemengder» . Dette kan indikere at når Messias ville bli gjennomboret, i vers 10, ville det ikke gjøres på et hemmelig sted, men i sentrum av verden på en scene foran en mengde. Ikke bare det, men som verden har gjort så og så på denne tidligere hendelsen, mer enn noen annen begivenhet i historien, muligens er vi en del av Megiddo?

Det som virker kontraintuitivt med dette verset er at det følger utøstingen av nåde og bønn i vers 10. Man kan da tenke at det som skal følge er ros og glede, ikke sorg. Imidlertid ble det åndelige Israel (de som hadde tro som Abraham) velsignet av «sorg» i oppfyllelse da Messias ble gjennomboret for sine overtredelser (Johannes 19:37). For Jesus startet sine tidligere prekener med å si: ‘Velsignet er de som sørger for at det er himmelriket.’ (Matteus 5: 4). Det ser ut til å være en direkte forbindelse.

---

Derfor ser det ut til at det i Messias dager ville oppstå en fantastisk velsignelse i Israels hus, hvorav en del ville være stor nåde og sorg kombinert med synet på at en Messias blir gjennomboret og resulterer i et nytt himmelsk oppreist Israel med fantastisk proporsjon og kraft. Muligens gjort i en slags «Megiddo», det er en dal foran mengden. Den hånlige arrogansen til forfølgerne hans var som et utsiktspunkt der de ville bli vitne til hans lidelse i en uendelig lav depresjon der han bar vekten av verdens synd.

---

Dette kan ha presentert en mer umiddelbar trøst og foreløpig oppfyllelse for Israel under Makkabeene da de tappert bekjempet invasjoner mot Israel etter fangenskapet, men situasjonen på den dagen ligner lite på den strålende beskrivelsen av Israel i disse versene.

som sorg over Hadadrimmon i Megiddon-dalen : Hadadrimmon har ingen forbindelse til Megiddon-dalen. Dette er snarere to tilfeller av sorg. [Den første er] som sorgen til Akab, sønn av Omri, som ble drept av Hadadrimmon, sønn av Tabrimmon i Ramoth i Gilead, som det står (I Kings 22:36): «Et rop gikk gjennom leiren.» Det er sorgen [til Akab. Det andre tilfellet er] som sorgen til Josia, Amons sønn, som ble drept av den haltede farao i Megiddon-dalen, som det står (II Krøn. 35:25): “Og Jeremia klaget over Josia og alle de syngende mennene og de syngende kvinnene snakket i deres klager osv. ”

– Rashi

Implisitt i Rashis tolkning er at selv om det var to hendelser, behandler forfatteren dem som en.

Kommentarer

• Jeg synes Rashi ‘ sin tolkning er spesielt overbevisende. Når du ser på likheter i de to sakene, involverer begge konger som forkledde seg og døde i kamp. Hvis dette er messiansk, det refererer da til en messiansk konge som hadde skjult sin kongelige ville dø.
• Rashi demonstrerer den vanlige teknikken som å behandle Skriftens perikoper som transparenter som skal legges oppå hverandre for å få hele bildet. observasjon er rett på. T hans er hvordan kresne ‘ sod ‘ eller ‘ sensus plenior ‘ fungerer.

Vers 11 :

ביוום ההוא יגדל המספּד בירוּשלם כמספּד הדדרמון בבקעת מגדון

På den dagen blir det stort klagesang i Jerusalem, som / som / i likhet med haddadrimmon klagesang, i dalen megedon .

ביּום ההוא In-day of the-that (i.e. in that day) יגדל המספּד will-grow-big/will-increase the-lament כמספּד הדדרמון like haddadrimmon lament בבקעת מגדון in-valley of Meggido 

Haddad var jordbruks / fruktbarhetsguden. Eller kan det være en av de palestinske / filistinske tegnene i Bibelen?

Ingen vet hva rimmon refererer til. Alle spekulerer. Meggido er en frodig fruktbar dal i Galilee-regionen. Rimmon kan være en bosetting / landsby i den regionen. Hva er så Haddad-Rimmon ? Kan være Rimmon er en by befolket av Haddad troende. Etter Sakarias tid, etter at israelerne kom tilbake fra eksil, var det fremdeles hedenske befolkninger i regionen.

Som å si, » Roma-kristen «, i stedet for bare å si » Roma «.

Wikipedia identifiserer faktisk en by Rimmon men er ikke i Meggido / Galilea-regionen, men vest for Dødehavet i det sentrale Israel. Galilea er i Nord-Israel.

Rimmon på hebraisk er granateple. Granateple er også et symbol på reproduktiv fruktbarhet. Og slik kan Hadad-Rimmon være som beskriver fruktbarhetssekten / betegnelsen på fruktbarhetsgudkulten. Men granateple brukes også til å symbolisere gravid og fruktbar jord. Så Hadad-Rimmon kunne referere til en sekt av Haddad-hengivne hvis religionens maskot er granateple (som korset (eller fisken) er kristendommens maskot).

Som å prøve å differensiere e » Tverrkristne » fra » Fiskekristne «. Eller baptister fra lutheranere.

Jeg vil oppfordre arkeologer til å lete etter symboler av granateple blant gjenstandene fra Haddads religion og se etter arkaiske fragmenter som dokumenterer klager blant hans hengivne. Det ville gi vekt på hypotesen min. / p>

כְּמִסְפַּד הֲדַדְרִמּוֹן

haddadrimmon lament

Er det mulig at haddad-rimmon klaget var en enorm, hedensk, bråkete, sorgfull festritual? Og de Haddad-tilhengerne av Rimmon-maskoten gråter, slår seg selv, roper og ber deres fruktbarhetsgud om regn og rik innhøsting og rikelig med barn de kan bruke som billig arbeidskraft?

Sier verset …

Den dagen vil klagesangen i Jerusalem bli enorm, som de irriterende støyende fryktelige ritualene fra Hadad-tilhengerne av granatepleovertalelsen i Meggido-dalen. (Så også Jerusalem vil sørge slik.)

Å, så du forakter og håner t slang høyt ululerende skrik, men du Jerusalem og Davids hus vil for ulare slik i fortvilelse.

Vers 10 :

OK, la oss se på vers 10.

ושפכתי על בית דויד ועל יושב ירושלם רוח חן ותחנונים והביטו אלי את אשר דקרו וספדו עליו כ מספד על ה יּחיד וְהמר עליו כהמר על הבכור And I will pour on the house of David and the inhabitants of Jerusalem The spirit of grace and supplication And they will look at me you whom they pierce And/but they will mourn on/over him Like mourning On/over the only one And feel-bitter on/over him Like feeling-bitter on/over the first-born 

Tolkning 1

And I will pour on the house of David and the inhabitants of Jerusalem The spirit of grace and supplication And they will look at ne And you (Zecharia) they (the house of David and the inhabitants of Jerusalem) will pierce But they will mourn over him (the one being pierced) Like mourning the only begotten And they will feel bitter over him (the one being pierced) Like feeling-bitter over the first born 

Tolkning 2

And I will pour on the house of David and the inhabitants of Jerusalem The spirit of grace and supplication And they will look at me And you (an unnamed entity) they (the house of David and the inhabitants of Jerusalem) will pierce But they will mourn over him (the one being pierced) Like mourning over the only begotten And they will feel bitter over him (the one being pierced) Like feeling-bitter over the first-born 

Passasjen sier ikke

sorg for den enbårne

eller

å være bitter for den førstefødte.

Snarere står det,

Sorg og bitterhet for en uspesifisert enhet SOM alle ville ha en enbåren eller førstefødt.

Betegner den ikke-navngitte enheten en messias? Eller Sakarja selv? Eller en ikke-messiansk person?

Hebraeren i Bibelen bytter noen ganger (ofte?) Mellom substantivets omdirigering. Er » han » og » du » samme person?

Som i 23. salme begynner forfatteren med å henvise til HERREN i 3. person entall

Herren er min hyrde, og jeg vil ikke være i mangel. Han ….

og bytter deretter brått til å bruke 2. person

Septeret ditt og personalet ditt, de trøster meg …

Kommentarer

• I ‘ Jeg gir belønningen til deg siden du åpenbart jobbet hardt med dette svaret. Jeg setter pris på at. Imidlertid ble den ‘ litt usammenhengende. Jeg gikk litt vill i midten et sted, så jeg ‘ kommer til å ta en sprekk i å redigere det litt. Takk igjen for svaret!
• Takk for prisen. (Også takk for at du endret den britiske stavemåten til den amerikanske stavemåten. Jeg er veldig vant til å skrive i britisk stil.) Jeg tror jeg gjorde en feil på ordet את. Jeg antok feilaktig at det var pronomenet du. Jeg tror det er mer hensiktsmessig den akkusative preposisjonen som brukes uavhengig av indireksjon og mengde. Så setningen skal oversettes » til den som de gjennomborer «.
• Ingen problemer. (Jeg burde ikke ‘ ikke har endret britisk stavemåte – enten det er greit. Det var en vane, tror jeg. 😉 Jeg ser at redigeringen din presset dette innlegget til samfunnet wiki. Jeg ‘ Jeg fikser det for deg. Igjen, takk for innsatsen du la ned i dette svaret.
• » se at redigeringen din presset dette innlegget til community-wiki » – hva er det? Jeg har alltid lurt på hva / hvordan » community wiki «.
• mekanisme ble arvet fra Stack Overflow, som er et ekstremt annet sted enn vårt eget når det gjelder emne. Du er ikke ‘ t den eneste personen som er forvirret av denne, ganske rare funksjonen.

Jeg så noen provoserende forslag her om at Hadad-rimmon var en slags kanaanisk kult som sørget over fruktbarhetsgudene i en veldig støyende måte (kanskje lik gråt fra Tammuz). Eller som hadde å gjøre med to forskjellige sørgebegivenheter, eller at det er navnet på Messias. Selv om alt dette er mulig, ser jeg ikke behovet for å ty til slike spekulative tiltak. Hadad-rimmon kunne godt ha vært en respektert person eller leder som døde og ble sterkt sørget av sitt folk. Han kunne ha vært en respektert prest eller bare en populær leder som het Rimmon (se 1 kong 15:18 for navnet Tav -rimmon) som la navnet Hadad til navnet sitt for å vise sin troskap og hengivenhet til denne guden som han følte at han hadde en personlig forbindelse. Navneendring var vanlig i ANE. For eksempel den egyptiske kongen Amenhotep IV skiftet navn til Akhenaten og viet seg helt til solguden Aten . Og selve bibelen er full av slike navn: Baal Zefon (4.33: 7), Baal Peor (5.Mos. 4: 3), Baal Me «(Num. 32:38), Baal Hanan (1.Mos. 36:38) osv. I alle disse tilfellene finner vi kombinasjon av navnet på guden Baal med et annet navn, som muligens eksisterte før «Baal» ble lagt til som et prefiks. Vi finner også navnet Hadad-ezer i 2. Samuel 8: 9. Så vi ser at et slikt navnet combo var utbredt i Levanten.

I alle fall er det ingenting i navnet som antyder at det var å gjøre med en eller annen mystisk kult eller Messias. Faktisk er navnet ikke uvanlig alt i innstillingen og kulturen til det gamle Kanaan. Dette var mest sannsynlig en person som ble kalt Hadad-rimmon som ble sørget veldig av hans folk. Hvem han var og hvor han kom fra, vet vi ikke, og vi vil sannsynligvis aldri vite.Men jeg tror at han skal identifiseres med Aram-Damaskus-dynastiet, ettersom de fleste konger der ble kalt Hadad (se dette ) og navnet Rimmon også vises i avstamningen.

Hadad-Rimmon er et jødisk kallenavn på objektet på himmelen som grekerne kalte Athena. Moses ”undervisning om israelittene var basert på hans læring de første 40 årene i Egypt. Deres faraoer satte navnene sine overalt, for så lenge navnene deres dukket opp, ville de bli husket og derfor udødelige. Det er også derfor de utrangerte andres navn. eller overskrev dem. Skriftene til israelittene viste at de delte den samme praksisen med å nedbryte navnene på gudene til fiendene deres. Siden noen kalte det objektet Hadad, kalte jødene det «granateple» da det var en brennende rød farge. essen spottet de det. Det har ingen plasskonnotasjon. Andre kulturer hadde navnene på det, for eksempel var det Ba-al (All Mektig Gud) for kanaanittene.

Det objektet var planeten Venus innpakket i en enorm sky av rusk som kretser gjennom solsystemet vårt på en syvårig syklus. Homers Illiad beskriver slutten over Troja, en begivenhet som ble kjent i himmelen av rundt 30 andre kulturer.

ovenfor er basert på min personlige forskning om temaet Venus Com et. Håper å publisere snart.

“Hadad-Rimmo” Dette sammensatte ordet er laget av Hadad, en storm og regngud (de fleste moderne forskere mener Hadad var den samme guden som den kanaanittiske guden Baal), og Rimmon, en tordengud (2. Kong 5,18. Noen forskere mener at Rimmon også ble identifisert med Baal).

Bruken av ordet her i genitivsaken, «sorg av Hadad-Rimmon,» er uklar. Det kunne referere til «sorgen for Hadad-Rimmon» (cp. ESV, NAB, NLT), det vil si sorg utført av hedningene da deres guder ble ødelagt av Jahve.

Også imidlertid Hadad-Rimmon kan være et stedsnavn, i hvilket tilfelle uttrykket vil bety «den sorg som er gjort ved Hadad-Rimmon.» Selv om det ikke er noen kjent sørgebegivenhet et sted med dette navnet, har det faktum at Sakarja 12:11 sier: «Hadad-Rimmon i Megiddodalen,» ført mange til å tro at det er sannsynlig at Juda sørget over dødsfallet til den rettferdige kongen Josiah på det stedet i Megiddodalen etter at Josia ble dødelig såret av en pil (2. Krøn. 35: 22-25). Det faktum at det er familiene til jødene som sørger og ikke hedningene (Sak 12: 12-14), har en tendens til å støtte denne sistnevnte tolkningen.

Kommentarer

• Velkommen til BHSE! Sørg for at du tar turen vår. (Se nedenfor til venstre). Det viser brukere som har spørsmål og svar, vi ‘ vil gjerne se bibelsk tekst å analysere, som om du ‘ har presentert (med dette svaret). Takk.