Hvordan blir Guds ' s hvile på 7. dag tradisjonelt forstått? [lukket]

Som du antyder, behøvde ikke Gud å hvile. Men han valgte å, tilsynelatende som et mønster for oss:

2 Mosebok 20: 8-11

“Husk sabbatsdagen ved å holde den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre alt ditt arbeid, men den syvende dagen er en sabbat for Herren din Gud. På den skal du ikke utføre noe arbeid, verken du, din sønn eller datter eller din tjener eller din tjener eller dine dyr eller noen fremmed som bor i byene dine. For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, men han hvilte på den syvende dagen. Derfor velsignet Herren sabbaten og helliget den.

Dette er ikke den eneste gangen Gud har gjort noe han ikke gjorde trenger å sette et eksempel for oss. En annen var da Jesus ble døpt ( Matteus 3: 13-15 ).

Gud som hviler på den syvende dagen er ikke en indikasjon på at han var «sliten» eller på en eller annen måte trengte hvile, men er bare en måte å uttrykke at han hadde fullført Hans skapelsesverk.

Mange (sannsynligvis hovedsakelig gamle kreasjonister på jorden ) mener at vi nå lever i den «syvende dagen», siden Genesis-beretningen sier aldri at den syvende dagen ble avsluttet (som den gjør med de andre seks dagene). I denne oppfatningen hviler tydeligvis ikke Gud, i den forstand at han ikke gjør noe – han er fortsatt aktiv har gjennom hele menneskets historie, inkludert arbeidet med å sende Kristus osv. Han hviler ganske enkelt fra skapelsesverket.

Tolkningen av verset sier ikke at Gud “trengte” å hvile; men at Gud stoppet sine skapelseshandlinger på den syvende dagen.

Genesis 2: 2 Og på den sjuende dagen fullførte Gud sitt arbeid som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dagen fra alt sitt arbeid han ha gjort.

Det hebraiske ordet «u • ishbth» når det oversettes, har en av hoveddefinisjonene som «å opphøre eller stoppe.» Så forståelsen er at Gud «stoppet» sitt arbeid; Han «sluttet» å skape på den syvende dagen.

Da Gud sa: «La det være lys,» dukket lyset opp. Han snakket bare skapelsen til eksistens. Bibelen skildrer hele tiden Gud som allmektig – han har all makt – og det gir ikke mye mening at han trenger å «hvile». Det er ikke den tiltenkte betydningen av dette verset eller ordet.

Fordi Gud sluttet med arbeidet den dagen, skulle israelittene slutte med sitt arbeid på sabbaten.

Mitt svar her er en tilpasning av en del av svaret mitt på et beslektet spørsmål om Hermeneutics.SE:

Formålet med «hvile»

I to av bøkene hans (listet opp nedenfor) undersøker John H. Walton 1.Mosebok 1.1-2.3 i henhold til dets likheter med andre «skapelsesmyter» i det gamle nære øst (ANE fra her og videre), verbale signaler med moderne eller beslektede hebraiske skrifter, og så videre. Et av de to hovedformålene med teksten i 1. Mosebok 1 kan nok en gang bestemmes av verbale signaler og litterære paralleller til andre ANE-skapelsesmyter.

Walton bemerker at den babyloniske skapelsesmyten, Enuma Elish viser verden og menneskeheten som skapes, og avslutter med opprettelsen av et tempel for guden Marduk:

"Below the firmament, whose grounding I have made firm, A house I shall build, let it be the abode of my pleasure. Within it I shall establish its holy place, I shall appoint my holy chambers, I shall establish my kingship" (*Enuma Elish* 5.121-124). "We will make a shrine, whose name will be a byword, your chamber that shall be our stopping place, we shall find rest therein" (*Enuma Elish* 6.51-52). 

Høydepunktet for skapelsen av verden var opprettelsen av et tempel som ville tjene som «hvilested» for den øverste gudkongen Marduk.

1. Mosebok 2.2-3 beskriver dag syv i opprettelse «uke». På dette tidspunktet var «himmelen og jorden ferdig» allerede, så dag syv er ikke en handling for å skape noe. I stedet gir dag sju mening til det som nettopp er skapt: Gud kommer til «hvile».

Walton appellerer til andre hebraiske tekster, og sier at «guddommelig hvile» i ANE-tanke alltid forekommer i et tempel. En viktig bibelsk tekst som underbygger denne påstanden er Salme 132.7-14:

"Let us go to his dwelling-place; let us worship at his footstool." Rise up, O Lord, and go to your resting-place, you and the ark of your might. Let your priests be clothed with righteousness, and let your faithful shout for joy. For your servant David"s sake do not turn away the face of your anointed one. The Lord swore to David a sure oath from which he will not turn back: "One of the sons of your body I will set on your throne. If your sons keep my covenant and my decrees that I shall teach them, their sons also, for evermore, shall sit on your throne." For the Lord has chosen Zion; he has desired it for his habitation: "This is my resting-place for ever; here I will reside, for I have desired it." (Psalm 132.7-14, NRSV translation) 

Ulike punkter i dette avsnittet gjør det tydelig at forfatteren beskriver templet i Jerusalem: det huser paktens ark, det har prester, den har tilknytning til David, og ligger i Sion. Og det kaller Jerusalem-tempelet «Guds bolig» og «hvilested»; Gud «bodde» og «hvilte» i tempelet sitt.

Dette er ganske enkelt hvordan den antikke verden oppfattet «guddommelig hvile».

Hvorfor hvilte Gud på den syvende dagen? Fordi han bosatte seg i sitt nybygde hjem. Bildet av Gud som «hviler» på den syvende dagen i sammenheng med 1. Mosebok 1 forteller oss at universet han nettopp hadde skapt, var ment å fungere som hans «tempel», med menneskeheten som tempelikon, som gjenspeiler hans bilde (dvs. «Guds bilde») i det «tempelet».

Ressurser

John H. Walton, Ancient Near Eastern Thought and the Old Testament: Introducing the Conceptual World of the Hebrew Bible .

John H. Walton , The Lost World of Genesis One .

Jeg tror Gud hviler på den syvende dagen var delvis for å gi oss et eksempel å følge.

Det vil være et tegn mellom meg og israelittene for alltid, for på seks dager skal Herren laget himmelen og jorden, og på den syvende dagen avsto han fra arbeidet og hvilte. – 2. Mosebok 3:17, NIV

Det er det interessant å merke seg at forskning gjennom årene har vist at vi mennesker trenger tid til å hvile og gjenskape. Vi er ikke skapt for å gå fullstendig ut 24/7. Den psykologiske litteraturen snakker ofte om å ta pauser som en god måte å redusere stress på. Å ta tid til hvile gir kroppen vår tid til å gjenskape seg selv. Selv i vekttrening og kroppsbygging vises begrepet hvile: ikke jobbe med den samme muskelgruppen hver dag ( Vekt trening 101 ).

Våre tanker trenger også tid til å hvile. For mange mennesker er det bare å sette til side et vanskelig problem nøkkelen til å finne svaret.

Det er interessant å vurdere at ved å sette av en spesiell, hellig dag for Gud får vi også en sjanse til å gjenskape oss selv i hans bilde. Det gir oss en dag å stoppe, og bli vasket av ordet. Det gir oss en sjanse til å se ting i Guds perspektiv, ikke vårt eget begrensede syn.

En annen interessant ting er å se på variasjonene i temaet 7 perioder med hvile.

Dette hviletemaet i grupper på syv er ikke begrenset til bare en sabbothvile. Det finnes også i de gamle reglene for å plante felt.

men i løpet av det syvende året la landet ligge upløyd og ubrukt. Da kan de fattige blant folket ditt få mat av det, og ville dyrene kan spise det de forlater. Gjør det samme med vingården din og olivenlunden din. > – 2. Mosebok 23:11, NIV

Da Israel modnet, glemte det å gi feltene hvile hvert sjuende år. Til slutt ble det fanget opp til dem.

Landet nøt sin sabbatshvile; den hvilte hele tiden, til de sytti årene var fullført i oppfyllelse av Herrens ord talt av Jeremia. – 2. Krønikebok 36:21, NIV

På sett og vis slo Jesus seg til ro dette problemet med hans ord i Mark 2:27, der Han sa,

«» Sabbaten ble laget for mennesket, og ikke mennesket for sabbaten. «»

Årsaken til at Gud «hvilte» på den sjuende dagen av skapelsen, var til vår fordel, ikke hans. Han satte et mønster for oss å følge ved å gi oss kommandoen om å jobbe i seks dager og hvile i en.

Like viktig som arbeid er, er det ikke livets slutt og det hele. Vi må søke balanse i alle ting, og å sette av tid til å tilbe Gud i en lokal forsamling av troende er ikke bare en viktig del av vår tjeneste for tilbedelse, men det er et viktig middel for å få ladet våre åndelige batterier for den kommende uken. På søndag, den tradisjonelle dagen mange kristne «går i kirken» helt siden Kristi oppstandelse den første dagen i uken, gir vi tilbake til Gud ved å synge hans ros og feire hans trofasthet og godhet i løpet av den siste uken, og vi mottar styrke til å gå inn i en ny uke med fornyet åndelig kraft for å gjøre Guds vilje, enkeltvis og i selskap.

Å «jobbe» på den syvende / første dagen er ikke en synd, som Jesus påpekte. Han, som var sabbatsherre, la sin imprimatur på å «gjøre godt» på sabbaten (se Matteus 12, Markus 2 og Lukas 6). Det gode kan veldig godt innebære å jobbe for lønn på den ene siden eller å hjelpe en bror eller søster i Kristus til å flytte inn i en ny leilighet, på den andre.Så snart vi begynner å forsømme vår egen skade og andres vondt å samle oss selv i et lokalt fellesskap, risikerer vi å miste den balansen som Gud ønsker for oss alle.