Hvordan kan jeg høflig be om å bli kalt med fornavn i stedet for Mr. Etternavn?

Kjære fru Hennes etternavn,

Først av alt, gjerne kalle meg Ivo. Angående …

Kommentarer

• Tilsynelatende er mitt eget forslag bra (se kommentarer til spørsmålet mitt ovenfor). Men hvis du har andre forslag, kan du legge dem ut.
• Jeg synes din tilnærming er god. Et alternativ er å være mindre direkte (men risikere ikke å formidle meldingen din) ved å logge av med bare fornavnet ditt: " Hilsen, Ivo ". Når jeg ser dette tolker jeg det som en invitasjon til å bruke fornavn.
• @Alex: Din tilnærming er den jeg vil bruke (og alltid prøve å være følsom overfor). Dessverre er mange nesten helt glemsomme.
• @Marcin: Jeg vet ikke ' om folk er glemsomme, eller bare ikke helt sikre på om det ' er virkelig en invitasjon. En mulighet er å prøve den subtile tilnærmingen til å begynne med, og hvis det ikke ' t utgir en direkte invitasjon.

Jeg tror det kan være omtrent så bra du kan få på engelsk. På noen andre språk er det ord for det, f.eks. på spansk har verbet «tutear» omtrent denne betydningen ( spanishdict.com oversetter det som «å behandle med fortrolighet»), som innbyr til en viss uformellhet, og antyder antagelig at høyttaleren vil at lytteren (e) skal kalle ham eller henne med et gitt navn eller kallenavn. Engelsk har ikke forskjellige bøyninger for den formelle og uformelle andre personen, så det er fornuftig at det ikke er ett ord for dette.

Hvis jeg skrev dette, ville jeg skrevet det enten akkurat som deg gjorde «gjerne ringe meg …», eller muligens «vennligst ring meg …» hvis jeg sterkt foretrekker å bli kalt av noe. Jeg tror det sjelden er en sosial stigma på amerikansk engelsk for at den ene personen inviterer den andre til å bruke en uformell adresse – og tilfellene der det kan være, det er den typen ting du vanligvis vet når du ser det, for eksempel å snakke med presidenten, statsministeren, leder for et selskap osv.

Kommentarer

• Vel, vi har en uformell andre person … vi bruker bare ikke '. Du er, du har, du kommer og går, du spiser og løper.
• Du ' har rett. Når du ikke ' ikke bruker dem hver dag, er det ' enkelt å glemme " du " og " deg ".
• Det ' er sannsynligvis greit å vurdere " Du " å være en superformell bruk nå, snarere enn en uformell andre person, sinc Det eneste tilfellet en moderne høyttaler ville være kjent med, er fra guddommelig kommando i den Charleton Heston-filmen.

Jeg mottok to telefonsamtaler nylig fra to ikke-morsmål, en fra Polen og en fra Pakistan.

Jeg skrev til dem “Please call me Dick”, så de ringte meg – på telefonen.

Selv er jeg ikke morsmål, jeg har nå byttet til «Vennligst ring meg med fornavnet mitt.»

Kommentarer

• Det er ok, forutsatt at de vet hva fornavnet ditt er, Richard. Er, Rich. Er, Dick. Ser du problemet?

Vennligst hopp over «gjerne» – alltid. (Hva er egentlig en «følelse»? Og situasjonen er business-to-business. Forbli formell. Jeg forstår ikke nærfobi av respektfull formalitet. Og hvorfor vil noen bli uformelle så raskt? Gjør du tro at når du gjør det, vil du gi deg en slags «inn» med personen? De «bryr seg» mer om det du sier, og / eller hvem du er? Nei. De vet ikke.

Hvorfor gi ideen om at det viktigste i verden er at dere kaller hverandre med fornavn. Dette er forretning.

I ALLE situasjoner, inkludert offentlige skoler, (og til studenter), er den formelle adressen det høye og bedre valget.

Kommentarer

• Som svar på spørsmålet ditt " Hva er egentlig en ' følelse ' [når en ' føler seg fri ']? " er det sannsynlige svaret " ubegrenset. " Hvis min forståelse på dette punktet er riktig, er " gjerne X " kan logisk sett byttes ut med " vær så snill å ikke ' ikke føler at du under noen forpliktelse ikke å gjøre X " – et uttrykk hvis mening jeg finner både grei og rimelig. Selvfølgelig må ikke uttrykk ' være meningsløse for å vinne en plass blant en person ' s kjæledyr. li> " Føl deg fri, " høres ut som om personen sier det a) Er ikke ' å fortelle deg hva du trengte å vite, og b) ikke bryr seg, og c) hvem som trengte din tillatelse. " Ring meg når som helst. " (Hvis du mener det).