Hvordan sa romerne “ god natt ”?

For alle ting engelsk til latin, er det beste stedet å gå Smiths rikelig og kritisk engelsk – Latin Dictionary . For å få setning, du «må se under natt :

å ha en god natt , bene quiescere, Plin. Ep. 3, 16, 4: som et utrop, god natt! bene valeas et quiescas.

Tibullus Elegiae 2.4.49 inkluderer placide med den:

Et «bene» diskedens dicet «placideque quiescas.»

Når han går, vil han si: «La deg hvile godt og fredelig.»

Det må ha vært noe vanlig, fordi Fronto har det , men det kan ikke helt bety «god natt» i engelsk forstand:

Sed post diem natalem tuum, si me amas, nox quae sequitur fac iam placide quiescas sine ullius instantis officii cogitatione.

Loeb oversetter det slik:

Men hvis du elsker meg, pass den kommende natten i fred og ro uten å ta vare på noen virksomhet uansett hvor pressende det er.

Merkelig nok hopper Loeb ut post … tuum , som betyr «etter bursdagen din.» placide quiescas betyr ikke «ha en god natt», men kanskje «kan du sove godt» er ikke så langt unna, og betydningen av det kan endres litt med fac kastet der inne.

For å ønske at noen sover når de drar fra deg, er det nok vale .

Du kan også introdusere noen variasjoner av adv / adj + sovesal . Priapea (62.1a) bevarer disse linjene:

securi dormite, canes: custodiet hortum / cum sibi dilecta Sirius Erigone.

Securi dormite betyr » sove godt. »

Kommentarer

• OMG Jeg elsker Smith ‘ s Rikelig og kritisk ordbok !
• @JoelDerfner Det ‘ er bra, er det ikke ‘? Det ‘ er ufullkommen, da jeg ‘ finner ut, og må oppdateres grundig, men det ‘ er solid likevel.
• Ja. Det er ‘ så bra det går, men i hvilken grad engelsk har endret seg siden publiseringen gjør det vanvittig på deg som ikke hjelper noen ting.
• @JoelDerfner Løsningen er å lese eldre engelske verk! 🙂
• Ja, men der ‘ er bare så mye Bulwer-Lytton man kan lese ….

Jeg har brukt «quiescas quam optime». Jeg vet ikke noe presedens, men det ser ut til å passe i saken.

Det er ingen grunn til at vi kan forvente å finne en oversettelse som passer akkurat til enhver omstendighet, til og med en så vanlig som ‘god natt’. Romerne brukte stort sett latin i tusen år; det ville være lite sannsynlig at bruken forble i kraft, uten endring, i hele den tiden – akkurat som vårt eget uttrykk endrer seg og utvikler seg. Martial kan for eksempel godt ha ønsket en følgesvenn ‘god natt’ i en setning som ikke ble funnet to hundre år tidligere – og vi kan rett og slett ikke vite. Jeg har ofte kommet over denne typen problemer i mange år med å oversette til latin, og så lenge ingen grammatikkregler er brutt, har jeg ingen skam i å bruke et uttrykk som passer til situasjonen. Slik kom jeg med å foreslå quiescas quam optime .

Kommentarer

• Jeg kan ikke fortelle deg hvor begeistret jeg er for har du på siden med oss! For de som ikke vet ‘, Mr.Bomull er en ekstraordinær oversetter, som blant annet har gitt oss Superbia et Odium (Pride and Prejudice), Fundus Animalium (Animal Farm) og Aur æ Inter Salices (The Wind in the Willows). Latinen min er ikke i nærheten av god nok ennå til å sette pris på disse oversettelsene fullt ut, men når jeg jobber meg gjennom dem, finner jeg om og om igjen at latiniteten deres føles utrolig ekte. Velkommen, Mr. Cotton! Floreat, vigeat, valeat, et crescat!

Som en nykommer på dette nettstedet deler jeg etter oversettelse av diktet Gute Nacht (først utgitt 1823; revidert 1824) av Wilhelm Mueller fra Dessau. I denne teksten oversettes «Good night» på to forskjellige måter, en gang som «Quiesce molliter!», Så igjen som «Sit fausta nox». 1823-versjonen av Winterreise-syklusen ble satt på musikk av Schubert som den første sangen i hans egen Winterreise . De mindre endringene som ble gjort i 1824, påvirker ikke oversettelsen. Den tyske teksten og forskjellige oversettelser er enkle å finne på internett.

NOX FAUSTA

Alienus immigravi,
alienus emigro.
Multas rosas ligavi
favoritt mi Maio.
Amo! canebat virgo,
Nubes ei! parens.
Nunc nubila universa
velatque nix viam.

Non est mihi potestas
hoc differendi iter.
Callis mihi calcandast
hac nocte fortiter.
Mecum una it umbra lunae
velut kommer viae
albisque pratis quaero
vestigium ferae.

Canis, ulules vesanus
eri prae aedibus!
Molestus hic manerem,
fugaret iste erus.
Avet Venus vagari –
sic filia ut pater –
ab uno ad alterum ire –
Quiesce molliter!

Te somnio turbare
bellissimo nolim!
Ne strepitus audiatur,
claudam fores sensim!
SIT FAUSTA NOX! Forespørsler,
cur haec ceciderim
intellegesque quanti
tete aestimaverim.

Merknad på rimeskjema: Originalen er kryss- rimet. Bare de to første koblingene i oversettelsen er kryssrimet. Dette er for å maksimere kontrasten med den urimede andre halvdelen av kuppelen. Kontrasten illustrerer det mellom sommerens håp og vinterens skuffelse. I resten av diktet rimer det siste ordet i den ene kuppelen med det siste ordet i det neste. I den siste strofe, der taleren overvinner sin sinne tilstrekkelig til å ønske sin tidligere forlovede lykke til, deler alle fire kupettene det samme rimet.

Jeg forbereder en oversettelse av hele syklusen. Jeg har ennå ikke funnet en forlegger. Jeg er åpen for råd, både når det gjelder publisering og forbedring av oversettelsen. Før jeg legger ut flere tall, vil jeg avvente fruktene av å dele dette, det lengste. Forresten, det kan synges til Schuberts setting, selv om hans rytmer må tilpasses de kvantitative iambiene på latin og sporadisk triplett (canis, ulules i St. 3 og ne strepitus audiatur i St. 4).

I St. 3 har tyskeren: Die Liebe liebt das Wandern – Gott hat sie so gemacht. Når jeg oversatte til klassisk latin, har jeg måttet gjette hva en hedning kunne ha sagt. Det virket som den kvinnelige personifiseringen av kjærlighet måtte være Venus. Hun ble skapt av Jupiter, i den forstand at han var hennes far. Som far, som datter: hun arvet hans promiskuitet, en vice som den sinte unge mannen ikke beskylder sin tidligere forlovede for , selv om han irettesetter henne indirekte (bellissimo er helt sikkert ironisk) for å ha gått med på et sosialt mer fordelaktig ekteskap, da hun allerede var forpliktet til deres kjærlighetsmatch, som moren hadde støttet på en gang.

The andre halvdel av St. 2 er gåtefull. En ting er bare sikkert: den unge mannens reise har ennå ikke begynt. Han er fortsatt i huset. Det betyr at nåtid kan bare beskrive en visjon han har på reisen som ennå ikke kommer. Men det han mener med «en skygge av månen» (ein Mondschatten) er med vilje uklar.

Min oversettelse reverserer rekkefølgen på de to første kupplingene i St. 3, som uansett er urolig og usammenhengende. Jeg har også «over oversatt» ordene: Var soll ich laenger weilen? Dette er fordi jeg er overbevist om at dikteren hadde til hensikt et ordspill på Langeweile «kjedsomhet», som i min oversettelse er representert av «molestus».

Andrew Palmer, Zwijndrecht, Sør-Holland.

Kommentarer

• Velkommen til siden! Jeg omformaterte diktet litt. Selv om dette ikke ‘ ikke adresserer hvordan romerne ville ha sagt det, er dette fortsatt et interessant bidrag. Takk!