Aaru, Reeds Field var den egyptiske ideen om paradis. Maten var ubegrenset, og begravelsesstatuer fra store begivenheter kunne samle den for deg.
Imidlertid er den beskrevet som et “speilbilde av ens liv på jorden ”.
Likevel, Egyptens virkelige sivfelt, i deltadalen, der mer som infernos .
De ble angrepet av insekter, mygg og slanger .
Dua-Khety advarer sønnen hans om det harde livet til sivarbeidere som ble kronisk påvirket av ting som malaria og tuberkulose …
Fra Kheti vi har
- “ siv -kutter går nedstrøms til Delta for å hente seg piler.
- Han må jobbe for mye i sin aktivitet.
- Når mygg stikker ham og sandloppene biter ham også,
- da han blir dømt. “
Eller alternativt
- saksskjærer reiser til Delta for å få piler;
- Når han har gjort mer enn armene kan,
- Mygg har drept ham, mygg har slaktet ham ,
- Han er ganske utslitt.
Tanken om at døde mennesker blir berørt av dødsfall kan virke triviell, men de døde var kroppslige, skjønt finere , enn i sitt forrige liv, og trengte næring.
Så, Reeds Fields skal oppfattes som fryktelige.
Noen som vet hvorfor de er grunnlaget for deres paradis?
Kommentarer
- Ville ikke ' t ideen om paradis være et felt av siv, hvis alt annet du visste om verden var ørken? Fra det gjennomsnittlige egyptiske ' s perspektiv, ville ikke ' t de fruktbare landene rundt Nilen føles som himmelen på jorden? Jeg tror også du undervurderer rollen som ushabti: begravelsesfigurene ville ikke ' t bare samle mat til sin avdøde herre, de ' d ta vare på alt manuelt arbeid. Hvis Osiris-åkrene faktisk var infisert med mygg som de virkelige sivmarkene, ville det være ushabti at ' skulle lide deres bitt, ikke deres avdøde herrer.
Svar
Fields of Reeds var en PERFEKT versjon av dødelige sivfelt. Egyptere som dro dit var immun mot sult, utmattelse og temperaturen. De levde i evig lykke, uten å kjede seg.
Dessuten var alternativet ikke-eksisterende. Personlig vil jeg heller jobbe for alltid
enn å slutte å eksistere.