Jeg < verb > og er < resten av setningen >

Denne setningen er et eksempel på Konjunksjonsreduksjon , den syntaktiske regelen som sletter gjentatt materiale i sammenhengende bestanddeler, for eksempel

• Bill vasket oppvasken og Regning feide gulvet. ➝
  Bill vasket oppvasken og feide gulvet.
• Bill vasket oppvasken og Bill tørket oppvasken . ➝
  Bill vasket og tørket oppvasken.

Den relative setningen som endrer prosjekt i den opprinnelige setningen er i fokus, så la oss få det ut av en underordnet klausul og se hvordan den ser ut:

• Jeg beundrer og er veldig interessert i prosjektet.

som kommer fra

• Jeg beundrer prosjektet og Jeg er veldig interessert i prosjektet.

ved en helt normal anvendelse av Conjunction Reduction.

Det er ikke noe grammatisk galt med denne setningen.

En ting som kan få det til å føles galt for noen – men ikke andre; det «er mye individuell variasjon her, siden alle utgjør sine egne interne regler av sine egne grunner om hva som» høres riktig ut «- er at det første verbet til den sammenhengende VP ( beundrer ) blir ikke påvirket av person og nummer, mens det andre verbet ( am ) er bøyd, for første person entall presens.

Begge verbene er selvfølgelig enige i det samme emnet, men morfologisk i stedet for syntaktisk, noe som kan gi noen bekymring for de som krever mer grammatisk parallellitet mellom sammenføyde verb.

En annen beslektet vanskelighetsgrad kan være at den bøyede formen am er så nært knyttet til subjektets pronomen I at det er vanskelig å skille dem, og faktisk de fleste av tiden » re contracted to I «m . Dette gjør at am føles ganske isolert der ute.

Igjen, dette er ikke et» grammatisk problem per se , men det kan anledes til noen nød hos noen lesere.

Jeg sier « lesere » fordi ingen ville si en slik setning , selvfølgelig. Vi vil si I «m i stedet for am , ved å gjenta emnet – og ikke legge til nye stavelser, så timingen påvirkes ikke. Dette er tillatt syntaktisk fordi konjunktjon Reduksjon er en valgfri regel som brukes for å redusere uvelkomne repetisjoner, og i ethvert tilfelle er denne repetisjonen kanskje ikke uvelkomne.

Kommentarer

• Flott svar, takk. Faktisk er min mangel på trøst med denne setningen » isolasjonen » av » er «.
• Er ikke ‘ t problemet i stedet for at beundrer har en direkte objekt, mens er veldig interessert i har et preposisjonsobjekt? En zeugma eller » konjunktjonsreduksjon » jobbe med det i enkle setninger, men kombinasjonen av (1.) forskjellige typer objekter og (2.) en viss avstand mellom det første verbet og objektet kan være avskyende.
• @Cerberus: Jeg tror ikke ‘ at ‘ er et problem; Engelsk har mange setningsverb, og det er generelt tillatt å blande dem i parallelle konstruksjoner. f.eks. » (opphør) og (avstå fra) å gjøre noe «.
• @EdwinAshworth: Du ‘ må spørre Greg om det. Han kan ha rett, men jeg tar ikke ‘ t sikte på å finne nøyaktighet i terminologi her i ELU; det er få språkforskere her, og uenighetene våre er for det meste irrelevante i denne sammenhengen.
• Jeg hadde ikke møtt John da han skrev at «ingen ville si en slik setning, selvfølgelig.» Når vi neste møtes, håper jeg at jeg ‘ finner anledning til det, he he.

Ikke bare er jeg enig i at det er grammatisk riktig, men jeg synes ikke det høres ut merkelig eller uvanlig heller.

Det fine med det engelske språket er imidlertid at det vanligvis er et dusin forskjellige måter å kommunisere de samme tingene på, så hvis du ikke er komfortabel med det, bruk i det hele tatt noe annet.

Grammatisk er det ikke noe galt med det. Og koordinerer to av samme frase; am og beundrer er verb, så du koordinerer bare to verbfraser:

XXX er et prosjekt jeg [[beundrer] og [er veldig interessert i]].

Hvis den endelige preposisjonen gjør at det føles vanskelig, kan du prøve XXX er et prosjekt jeg beundrer og som jeg er veldig interessert i.

Kommentarer

• Jeg tror nok OP føler at konstruksjon er litt vanskelig fordi to forskjellige elementer blir elidert – » at » (eller » som «, prosjektet), samt » I «. Personlig er jeg enig i at det kan være et skritt for langt å skrive, men det ‘ er greit i uformell tale.
• Jeg er enig i at den etterfølgende preposisjonen er den eneste plagsomme. en del av eksemplet.
• Jeg liker det meste av dette svaret, men jeg synes den etterfølgende preposisjonen er fin. Det foreslåtte alternativet er derimot ganske vanskelig.
• @FumbleFingers Morsomt, jeg vil si det stikk motsatte: det er greit å skrive, men jeg ville aldri drømme om å si det i uformell tale, og alle som gjorde det risikerer å komme litt poncy-posh. I det vanlige vil jeg alltid gjenta underordneren og pronomenet: «XXX er et prosjekt jeg beundrer og som jeg er veldig interessert i». På den annen side (til alcas og Bens poeng), ville jeg aldri bevege meg opp i preposisjonen med mindre jeg bevisst gikk etter et veldig formelt preg. Jeg er enig med sneglbåt om at «… og som jeg er veldig interessert i» er veldig klumpete og unaturlig for meg.

Det er grammatisk riktig, men det høres ut som en «effekt» for meg, eller som en zeugma. Disse retoriske effektene blir bedre brukt i en riktig sammenheng, kanskje poesi, kanskje humoristisk, eller for å tiltrekke leserens oppmerksomhet om tilstedeværelsen av setningen din. Her er det ikke tilfelle: du vil tiltrekke leserens oppmerksomhet til emnet («XXX»), ikke til skrivingen din.