“ Hvor kommer du av …? ” Opprinnelse

Christine Ammer, American Heritage Dictionary of Idioms (1997) bekrefter at » går av » i den forstand du refererer til datoer til tidlig på 1900-tallet:

gå av … 7. Få beskjed om å gjøre eller si noe. For eksempel Hvor får han av å fortelle meg hva jeg skal gjøre? [Språklig; tidlig på 1900-tallet]

I mistenker at det er relatert til uttrykket » på en «høy hest. Her er Ammer igjen, på det uttrykket:

på en» s høy hest På en arrogant eller nedlatende måte. For eksempel Da de begynte å snakke om musikk, satte David seg på sin høye hest og sa at klassisk musikk bare var egnet for museer og arkiver. Dette uttrykket, med henvisning til bruk av høye hester av høytstående personer, stammer fra slutten av 1700-tallet. Tilsvarende betyr av en «høy hest » mindre arrogant, mer ydmyk , » som i Jeg skulle ønske hun ville gå av sin høye hest og være mer vennlig. Den stammer fra tidlig på 1900-tallet, men høres sjeldnere i dag .

I følge Ammer går » av » [som betyr # 7] og » går av en høy hest » oppsto omtrent samtidig, og økte muligheten for at den tidligere er en forkortelse av sistnevnte.

Dessverre for denne teorien, men Chapman & Kipfer, Dictionary of American Slang , tredje utgave (1995), datoer » gå av en «høy hest » bare til » innen 1928 » —en hunds levetid etter 1913-forekomsten av » hvor går du av » som du peker ute. Her er den aktuelle oppføringen i Chapman & Kipfer:

gå av en «s høy hest v phr innen 1928 For å slutte å være hovmodig og overlegen; håndtere uformelt; = KOM AV en PERSJON [Begrepet høy hest, » pretensiøs arroganse, » er funnet av 1716]

På den annen side sier den samme kilden at » kommer på en høy hest » var gjeldende » innen 1856, » så kanskje folk adresserte spørsmålet » hvor går du av? » til noen som var på hans eller hennes høye hest, lenge før de tenkte å snakke om personen etterpå som » av sin høye hest. »

---

UPDATE (8/31/14)

Første forekomst av uttrykket som en retorisk utfordring

Random House Historical Dictionary of American Slang (1994) finner en forekomst setningen av uttrykket i George Ade, » Fabelen til den vanlige kunden og den kobberlinjerte entertaineren , » i Flere fabler (1900). Her er hele avsnittet der forekomsten forekommer:

Mr. Byrds første trekk var å ta Jim med til et retrett som var fullt av statuer og malerier. Det var eid av en gråhåret Beau ved navn Bob, som var ringetone for en senator fra USA, alle unntatt den hvite kappen. Bob ønsket for å vise dem en ny Tall One kalt Mamie Taylor, og etter at de hadde tatt et par, sa Jim at det var i orden, og han trodde han ville ta en. Så fortalte han Bob hvor mye han hadde tatt året før og hva inventar hans hadde kostet ham, og hvis noen ikke trodde han var bra, kunne de slå ham opp i Bradstreet eller Dun, det var alt. Han sa at han var en gentleman, og at ingen billig skøyter i en plug hatt kunne fortelle ham hvor han skulle gå av . Denne siste bemerkningen var ment for en uoffensiv person som hadde sklidd inn for å skaffe seg en Rhine-vin og Seltzer, og holdt på med Forty Cents «Worth of Lunch.

Ade går tilbake til uttrykket » Fabel om den smarte kjærlighetsskaperen som trengte en Lady Manager , » i The Girl Proposition (1902):

Han hadde på seg brystet noen få Tommer foran seg selv og ingen kunne fortelle ham hvor han skulle gå av . For så vidt han var en stor, husky god- Ser med alle Manly-prestasjonene, hadde han et panelbilde av seg selv som førte Miss Blonde inn i en leilighet.

Rosemarie Ostler, La oss snakke Tyrkia: Historiene bak Amerikas favorittuttrykk har en ganske lang, men til slutt ufattelig diskusjon om » fortell noen hvor man skal gå av, » også.

En av de første forekomster av det utfordrende spørsmålet » Hvor går du av? » forekommer i Alfred Lewis, » Dagboken til en New York Policeman , » i McClures Magazine (januar 1913):

Som startpakke møtte jeg Baden. Han var grov og høy, slik jeg visste at han ville bli. Etter at jeg hadde latt ham mobbe meg til sin sjel, begynte jeg å dra med – tilsynelatende – halen mellom bena.

» Hvor kommer du av , » brølte han etter meg – det var kanskje hans mildeste ytring— » for å gi meg en snakk? Hvis du og Muggs går til monkeyin «med meg, får du det der babyen hadde perlene.»

En enda tidligere forekomst vises i tekstene til » Personlighet » » som sunget av Eva Tanguay » i The Philistine (mars 1911):

Ev «ry time I come til byen får bankerne hammeren,

Og de kaller meg pene navn som » Faker » og » Flim-flammer. »

Noen av dem vil fortelle deg at jeg heller vil kjempe enn å spise –

Også for å heve Kain har jeg fått gammel Satan slått;

Skuespillere på regningen sier: » Mercy I hvor går hun av?

På nivået, Cull, hvordan får hun dem til å vise seg å hoste? »

Hark til lille Eva, og en fortelling jeg «Fortell deg –

Noen ønsket det til meg – hvorfor, personlighet.

---

En alternativ opprinnelsesteori

De fleste som har diskutert de to setningene, har antatt at uttrykket » fortell [noen] hvor du skal gå av » og spørsmålet » hvor får [noen] av » en felles opprinnelse. Men søkeresultatene fra Google Bøker antyder muligheten for at mens den deklarative » forteller [noen] hvor du skal gå av «, er det fornuftig i sammenheng med en sporvognsleder, de tidligste forekomster av spørsmålet » hvor kommer [noen] av » kan ha en uavhengig opprinnelse.

Spesielt, den første kampen for » hvor kommer han av «, opptrer elleve år før George Ade «første bruk av den deklarative formen, og den oppstår i en merkelig sammenheng: en høring i California Senat om høye priser. Jeg vil sitere eksemplet i det lange fordi bruken er så tydelig idiomatisk. Fra Vedlegg til tidsskriftene til senatet og forsamlingen av den tjuefemte sesjonen av lovgiveren i staten California , bind 8 (1889):

MR. KROK: Var det en nødvendighet å få brøytet denne bakken av folket som hadde leid den? Svar: Var det en nødvendighet?

Ja? A. Jeg ser på det som en nødvendighet å heve alt høyet som en mann kan få.

Sp. I dalen? A. Ja, sir; det er umulig nesten å få høy i dalen til en fornuftig pris, og med mindre det er noe høy oppdratt i dalen for å regulere prisen, er det ingen å si hvor du ville få av . I 1875 og 1876 fikk jeg ikke massevis av høy i dalen for mindre enn $ 60 tonn, og det kom ned til $ 55 og $ 50; og året før kjøpte jeg ikke noe høy som jeg ikke betalte $ 47 50 for, og kunne da ikke få virkelig nok til å gjøre meg. Jeg fikk to baller av gangen, og måtte slå ut noen vognhester til gress. Hvis du tar nitti eller hundre hestehester der inne, og holder dem i syv måneder, kan du finne ut hvor mye høy det vil ta; og jeg forplikter meg til å si det akkurat her at det er umulig å få den mengden høy utenfra; og du slutter å heve litt høy i dalen for å styre prisen, for å gjøre litt avstand med dem, og bøndene på utsiden, vel vitende om at det må brukes høy, de vil samle det så vel som andre , jernbaner eller andre, og si, » Her kan du ikke ha høyet vårt for under $ 55 eller $ 60 tonn, » og jeg burde måtte betale det. Nå vil høi førtifem mil – det vil si hvor du må hale det – førtifem mil fra dalen, selge hjemme for $ 20. De tjener ikke noe ved å hale det høy og selge den for $ 45. Hat 45 miles fra dalen er verdt $ 20. Ti måneder i året er det verdt $ 20. Et firehestelag kan ikke ta et tonn, og et seks hestelag vil ta et og et halvt tonn, det tar ham en uke å ta turen – seks dager – han betaler bompeng om og om igjen. verdt $ 30 hjemme — halvannet tonn — og når han kommer inn i dalen, hvor går han av , etter betaler du frakt og utgifter? Du kan selv se at det ville være umulig å få det til en hvilken som helst pris. De hever ikke, selv da, til den prisen de ville sette det til, er det ikke nok hevet innen førtifem miles for å gjøre virksomheten.

I dette utdraget, » hvor du vil gå av » ser ut til å bety noe sånt som » hvordan du ville få [en ordning] til å fungere økonomisk, » » hvordan ville du komme deg ut av under [tøffe kontraktvilkår], » eller bare » hvordan du ville ha nytte [av en arrangement]. » Forbindelsen til en høy hest er rett og slett ikke der, og forbindelsen til en jernbaneleder er i beste fall fjern.

Dette er på ingen måte betyr det eneste eksemplet der » hvor går en av » har denne særegne betydningen. For eksempel fra » Forebygging av handel i fremtiden , » i den amerikanske kongressen, Hearings Before the House Landbrukskomiteen , bind 2 (1910), har vi dette:

Mr. FITCH. Herr styreformann, jeg vil si bare ett ord i forbindelse med det begrepet » bøttebutikk. » Og til illustrasjon på det, Mr. Styreleder, jeg ønsker å dra tilbake til Springfield, Illinois, til John Smith som driver korn. Jeg forklarte deg hvordan 10 000 busker mais for levering i mai, solgt på Chicago Exchange; at John Smith ble varslet til hvem den ble solgt, og firmaet som kjøpte den, varslet parten de kjøpte den fra, og så videre, og gjorde det til en faktisk transaksjon. Jeg vil vise deg hvor disse metodene skiller seg fra hva de ville ha vært hvis John Smith hadde gått over gaten til en av de små bøttebutikkene. Hvis han hadde gått over gaten til en bøttebutikk for å gjøre det salget av mais, ville metoden vært å se på tilbudene på tavlen, tavla som disse mennene oppbevarer der, og han skriver til ham en billett til prisen, og transaksjonen avsluttes akkurat der. Det ville være det samme som om jeg skulle gå bak tribunen på racerbanen og legge dem 5 til 0 eller 5 til 2, og så videre – identisk det samme tilbudet.

Nå kan du si at hvis bøttebutikken tar disse spillene, som du kaller dem, hvor går han av hvis markedet går imot ham ? Jeg vil si til deg at han en gang i blant finner noen som er medlem av børsen som vil håndtere noe av sin virksomhet. Medlemmet vil gjøre det for ham under dekning og gi ham en sjanse til å gå av , men hvis et medlem gjør det og er fant ut at han aldri gjør det andre gang; han blir utvist.

Og fra JE Rhodes, » An Appeal to Yellow Pine Lumbermen , » i Lumber World Review (10. mai 1915):

» HVOR FÅR DU AV? »

Og, Mr. Timber Owner and Lumber Manufacturer, hvor går du av ?

Du står nå overfor den absolutte nødvendigheten av å gjøre ditt ytterste for å gjenopprette tømmerindustrien til det den lett kan være, ellers vil du ikke forstå investeringene dine omtrent som avkastningen du hadde forventet.

Og fra et brev av MJ Whittall datert 27. januar 1917 til US House Committee on Interstate and Foreign Commerce, omtrykt i Hearings Before the C komiteen for Interstate and Foreign Commerce of the Representatives House (1917):

Hva med den lille forhandleren, ikke bare i New York City, men i miles rundt, der New York-papirene blir lest. Noen av disse forhandlerne har bare gulvbelegg; andre bare gulvbelegg og møbler. Hvor kommer de av hvis Mr. Straus lykkes med å bevise at 15 prosent er en rimelig fortjeneste og at alle bør gjøre alt deres shopping på Macys?

Og fra Hugh Kennedy, » Delbart: Timber Cruiser , » i Saturday Evening Post (1919):

» Jeg vurderte det [nemlig advarsel om at » de vil kanskje stille deg noen spørsmål i den andre enden var «] det minste jeg kunne gjøre. Purser Tenney, han er en god liten mann i hovedsaken. Litt av en gammel kvinne, kanskje, og litt irritabel i det siste; trenger ferie, burde jeg si. Det er familieproblemer, antar jeg. I denne virksomheten har det ikke vært noen begrunnelse med ham.»

» Mistet nerven, ikke sant? Hvis de skyver denne tingen hvor går han av? »

» Det er bare det! Han er under tunge obligasjoner på grunn av denne månedlige lønnsrullen. Det kan gå vanskelig med ham. Han mister jobben i det minste. Du kan ikke helt klandre ham for å være i en slik funk. Forbannet plage, kaller jeg det hele veien! «

Og fra PG Wodehouse, » Tante Agatha lager en blomstrer , i Cosmopolitan (oktober 1922):

» Jeg må si tante Agatha, bind det hele, » Jeg sa alvorlig, » Jeg tror du har vært infernalt uforsiktig. Det er et trykt varsel i hvert soverom på dette stedet som sier at det «er trygt på lederens kontor hvor smykker og verdisaker burde plasseres, og du ignorerte det absolutt. Og hva er resultatet? Den første tyven som kom, gikk bare inn på rommet ditt og klemte perlene dine. Og i stedet for å innrømme at det hele var din feil, begynte du å bite denne stakkaren her i kråken. Du har vært veldig, veldig urettferdig mot denne stakkars mann. »

» Ja, ja, » flis i den stakkars mannen.

» Og denne uheldige jenta, hva med henne? Hvor går hun av? Du har anklaget henne for å ha stjålet tingene på absolutt ingen bevis. Jeg tror hun vil være godt anbefalt å ta en sak for – uansett hva det er, og suge deg for store skader. »

Konklusjon

Selv om bruk av » hvor kommer en av? » i betydningen hva er ens økonomiske interesser dukker opp i søkeresultatene i Google Bøker 22 år før det samme spørsmålet dukker opp som (uten tvil) et retorisk spørsmål om noens galle eller nerve, begge betydninger eksisterte i minst et par tiår etter det, før det retoriske spørsmålet til slutt vant ut. Det er vanskelig å si om det retoriske spørsmålet kom ut av det økonomiske interessetilfellet, men jeg ville ikke bli sjokkert hvis det hadde gjort det. En annen mulighet er at begge betydninger oppsto fra noen ennå tidligere forfedre.

Under alle omstendigheter vil jeg gjerne se at en kvalifisert historiker av språket ser på denne hittil underrapporterte følelsen av » hvor kommer en av? » fra 1889.

Kommentarer

• Jeg burde Vær også oppmerksom på at spørsmålet » hvor kommer jeg av? » kommer opp flere ganger i søkeresultatene i Google Bøker tidlig på 1900-tallet – f.eks. , fra Tickeren (mai 1908): » Dette er en ting som er sikkert om tips: De forteller deg alltid når du skal ‘ fortsett ‘ men de forteller deg aldri når du skal ‘ gå av. ‘ ‘ Hvor kommer jeg av? ‘ er et veldig relevant spørsmål i spørsmål som gjelder spekulasjoner. »
• Og også fra Proceedings of the Indiana Pharmaceutical Association (1905): » Mr. Prutzman — Jeg overholder loven på alle måter. Jeg ansetter en registrert assistent i det minste. Konkurrenten min har ingen .. Jeg betaler for registrering og alt sånt. Hva slags løp får jeg for pengene mine? Hvor går jeg av for disse pengene jeg betaler? Hva nytter det meg? Oppriktig, jeg er for håndhevelse av loven. (Bifall.) »
• Dette er interessant, da jeg alltid hadde antatt en buss / t-bane-tolkning. De som går av på ett stopp i et velstående nabolag, ser ut til å ha høy sosioøkonomisk status og sannsynligvis en jobb med en maktposisjon; Imidlertid er de som går av ved et annet stopp i skredet, fattige, nedtrampede og neppe vil få hørt sine meninger. Dermed » hvor går du av? » er en erstatning for » hvilket nivå av status og innflytelse har du eller nabolaget ditt? » Jeg ‘ er ikke sikker på hvor jeg har hørt dette, og har ingen måte å støtte det opp. Det kan være en folkeetymologi.
• @cobaltduck: Ja, det er ‘ egentlig en kratt.Akkurat nå sjekket jeg noen avisdatabaser (som jeg ikke ‘ t sjekket tilbake i 2014) og fant forekomster av » gå av [en ‘ s] høy hest » som går tilbake til midten av det nittende århundre – som gir nytt liv til teorien jeg avviste på begynnelsen på dette svaret. Jeg kan legge til et nytt svar bare for å legge frem saken for en forbindelse mellom » høy hest » og » hvor du kan gå av. » Jeg ‘ er fortsatt skeptisk til en slik forbindelse – » post hoc, ergo propter hoc » resonnement er forførende — men i det minste har vi nå bevis for at » hvor vi kan få av » er » post hoc. »

Svaret mitt fra januar 2014 godtar opprinnelsesdatoen for » innen 1928 » for uttrykket » gå av [ens] høy hest » oppført i Chapman & Kipfer, Dictionary of American Slang , tredje utgave (1995) og omarbeidet som » 1928 + » i Kipfer & Chapman, Dictionary of American Slang , fjerde utgave (2007). Men et søk i avisarkiv gir mange mye tidligere forekomster av relaterte setninger og den nøyaktige ordlyden – og disse har ført til at jeg har tenkt på min tidligere konklusjon om at enhver forbindelse mellom » hvor får du av? » og en person som demonterte » en høy hest » var ekstremt usannsynlig.

Fra Launcestown [Tasmania] Annonsør (11. januar 1838):

Hadde forventningene som menn gjerne lot seg unne seg, av resultatene av det nye regjeringstiden, blitt realisert, burde vi i denne samtalen om samarbeid villig ha erkjent en smigrende anerkjennelse av samfunnet i, hvis vi kan si det, selskapets kapasitet; som det er, ser vi bare en beskjæring til omstendighetene – en demontering fra den høye hesten , uten kjærlighet til å ikke ri hester , men fra en uimotståelig hensiktsmessighet. Hvordan samfunnet, skuffet og kvalmt som det er, vil svare på anropet fra dets anstrengelser, skal vi late som ikke å si.

Fra » Stjernelys , » i [Clarksville, Texas] Standard (20. mai 1848):

Vel, vi er ikke i ferd med å trekke en sammenligning, eller en kontrast, mellom to [himmelens stjerner og Clarksville Star avisen], etter stilen til Brougham eller Phillips, men vi ønsker bare å si at kroppen til den lyse spesielle Star, Clarksville Star, vevde over horisonten i går kveld, som en flammende komet, og ble tydelig og lysende synlig i all rotunditeten i sin fulle orbed-prakt.

Vi tror imidlertid at vi må gå ned fra vår høye hest , og gå ned til en grad av språk langt under den virkelige verdien og viktigheten av emnet, før vi skal kunne gjøre oss forstått av vanlig maisoppdrett, biff som spiser menneskeheten.

Fra » The Syracuse Doings , » i New-York Tribune (14. september 1850):

Våre byhunkere vil ikke være fornøyd med at John Van Buren fikk styre steken ved Syracuse – at Dickinson var igjen ikke anbefalt – og at det er sterke symptomer på at han er utsolgt for å sikre valget av Seymour & Co. Men de er urimelige og må kom ned fra den høye hesten de har syklet i noen tid tidligere og aksepterer brennerne som kollegaer og bror-demokrater. Da dette er uunngåelig, kan de knapt sette i gang for tidlig.

Fra » Transitten til California , » i New York Daily Times (10. juni 1856), omtrykt i [San Francisco] Daily Alta California (26. juli 1856):

Vi er ikke sikre på utsiktene til en veldig rask endring i denne tidsplanen, men det vil helt sikkert kom, og det kan være, hvis Commodore Vanderbilt skulle samtykke til stige av fra sin høye hest og gjenoppta det praktiske forretningsstemningen og det gode fornuft som vanligvis kjennetegner hans ledelse av dampbåtjobber, vil det tjene penger på aksjonærene hans i det nå charterløse Nicaragua Transit Company.

Fra » Save the Union , » i Fremont [Ohio] Tidsskrift (1. januar 1858):

Sør krever at Lecompton-grunnloven skal vedtas. Mr. Douglas og Messenger sier nei. – Sør sier at de ikke vil bli i Unionen hvis Mr. Douglas og Messenger ikke «t kom ned av den høye hesten . Mr. Douglas og Messenger svarer at de ikke vil gjøre det. Nå spør vi bare en gang, med skjelvende angst, hva skal det bli av Unionen?

Fra » Duluth , » i [Duluth, Minnesota] Labor World (26. september 1896):

Coopers presser boikotten på de keiserlige fabrikkproduktene. Komiteen utnevnt av handelsforsamlingen gjør godt arbeid og den sterke armen av organisert arbeid i Duluth vil likevel tvinge Mr. BC Church til å komme ut hest .

Fra en anmeldelse av Roma og de siste fire pavene , i [Sydney, New South Wales] Empire (16. juni 1858):

Den [boka] er veldig tuff og ordrik. Vi lengter etter å se forfatteren av sin høye hest og si hva han har, for å si det på en stille måte, ^ men vi blir aldri fornøyd.

Fra » Innenriksanliggender for en geistlig , » i London Globe , omtrykt i [Washington, DC] Evening Star (6. september 1858):

I følge bevisene fra broren, gitt i retten, sa Mr. Vansittart at han ønsket at kona hans var død, og så ville » ikke ha mer barn, som han avskyr. » Men en antydning om at biskopens oppmerksomhet ville bli henvist til saken, brakte ham ned fra den høye hesten til en mer ydmyk holdning, og fikk ham til å be om nåde. Han ba sin kone om å tilgi ham, og hun gjorde det.

Fra » A Battle Royal: Over the Statehood Bill Now Going On at Washington , » i [Nogales, Arizona] Oasis (13. januar 1906 ):

Før kongresssesjonen er over er » opprørere » vil gjerne komme seg ned fra sin høye hest og stemme på en regel krevd av det overveldende flertallet av deres festkonferanse, Speaker Cannon vil vise dem noen få ting.

Og fra » Chicago Street Cars and Frozing Weather , » [Chicago, Illinois] Day Book (6. januar, 1912):

Når folket bruker makten de besitter som et folk, e ven Chicagos arrogante trekkinteresser og alle deres tjenestemenn vil gå av sin høye hest og gjøre det de kunne ha gjort lenge siden — gi folket i Chicago transportanlegg som er verdig den andre byen i USA.

Det virker for meg at disse mange tilfellene av demontering fra en høy hest (figurativt sett) gir grunnlag for å argumentere for at George Ade bruker (i » Fabelen til den faste kunden og den kobberforede underholderen » [1900]) av » fortell ham hvor han skal gå av » i betydningen » whittle ham down to size » kan meget vel antyde å gå av en høy hest – til tross for mitt tidligere svarets konklusjon om det motsatte.

Jeg har ikke «t fant noen bevis på en direkte sammenheng mellom de to uttrykkene, men » å gå av en høy hest » antedates » å fortelle noen hvor de skal gå av, » som igjen forgår » hvor går du av? » i relevant forstand. » I virkeligheten er derfor » dårlig logikk; men » før faktum » utelukker » på grunn av det faktum » helt – og vi har ikke lenger en situasjon der idiomet » forteller [noen] hvor vi skal gå av » ser ut til å være eldre enn » gå av [noen «s] høy hest. »

---

Oppdatering (14. juli 2020)

Jeg kjørte Elephind avisdatabase etter » hvor går du av? » og allierte setninger – og fant at spørsmålet ble stilt i flere tilfeller som et spørsmål som bokstavelig talt stiller noen hvilken plassering de har hadde i tankene om å legge igjen en offentlig formidling. For eksempel fra » Strangers Yet » i Saugerties [New York] Weekly Post (9. april 1891 ):

“Hva er saken?”

» Jeg er redd for å dra hjem, «sa jeg. Jeg var 19 år, men jeg følte meg som en baby.

“ Hvor kommer du av? ” spurte stemmen.

“Hos St. John,” svarte jeg, og akkurat da ropte konduktøren ut gaten, og jeg presset meg til bakre plattform og gikk av.

Fra Violet Mitchell, » Miss Tilly «s Bonanza , » i [Great Bend, Kansas] Barton County Democrat (10. mai 1894):

» … Jeg antar ikke at jeg har mye bedre av det du er – men porene er porene – og «en mann med et hull i kappen hans stort nok til at en katt kan krype gjennom, sannsynligvis ikke John Jacob. Nå være han? »

» Nei, » svarte mannen sakte, » han er ikke «t. Hvor går du av? » spurte han.

» Jeg vet ikke akkurat hvor jeg kommer av, » hun stammet, » det vil si at jeg kalkalerer for å gå videre til Stillington, hvis jeg møter mine folk der – det vil si – »

Fra » Canadian Simplicity , » i Indianapolis [Indiana] Journal (23. juli 1895):

» Du så ikke på billetten min. » sa jeg og prøvde å holde ham tilbake [ den togleder]. »

» Hvor går du av? » spurte han.

» London, » sa I. » Hvorfor, det «er en god vei ennå, » seiler han , smilende. » Du har en, antar jeg? »

Mange tilfeller som ligner på disse tre første vises i de påfølgende årene.

Den tidligste Elephind-kampen for » Hvor kommer du av?» som kan leses slik at det betyr » Hvordan har du mesterverket å gjøre eller si noe? » vises i » «Lulu» i Poker » i Salt Lake [City, Utah] Herald (17. april 1899), omtrykt fra New York Sun :

» Hva? » sa den fremmede med litt varme i tonen. » Hva gir du oss? Hvor kommer du av på dette, uansett? Du har fått en jekk høy, og min er fire, som er en walkover, » og han begynte å trekke potten ned selv.

Som antydet i mitt andre svar, kan imidlertid et annet slanguttrykk være den direkte kilden til uttrykket som det brukes der. Tenk på disse tre eksemplene fra 1890-tallet. Fra » Godt eller dårlig vann? » i Sacramento [California] Daily Record- Union (19. august 1893):

Sp. – Så det er ingen beskatning i alt dette nå?

A. – Ikke et øre.

Q. — Og ingen økning i vannmengder?

A. – Ikke med mindre du lager dem selv. Fisk [» Worthington pumpemannen «] kan ikke gjøre det .

Q. — Men hvor går han av?

A. – Hvorfor i salg av vann til en voksende by i tjue år.

Fra » Boon to Honolulu: BF Dillingham Organiserer New Plantation Company , » i [Honolulu, Hawaii] Hawaiian Gazette (15. desember 1896 ):

» Hvis Hackfeld & Co. er å være agenter for selskapet, Mr. Dillingham, hvor går du av? »

» Mine interesser er stort sett i 0. R. & L. Co .; hvilke fordeler det hjelper meg. Ved fullføringen av denne avtalen disponerer jernbaneselskapet en leieavtale på 3300 dekar land, og Mark Robinson, som har store landinteresser her, vil innrede landet som pumpeanlegget og bygningene skal ligge på. … »

Og fra en uten tittel element i Chico [California] Record (14. september 1897):

[kull] produsentene har fått sin beskyttelse i utstrekning av 30 cent tonn på kull, og de har hevet prisen tilsvarende til forbrukeren. Men mannen som det blir produsert av arbeidet til – hvor går han av? Han ba bare om 15 cent mer per tonn og han fikk – kald bly. Er dette ikke en ubesvarbar visning av dårskapen og inkonsekvensen ved å beskatte forbrukeren for å legge til inntekten til kulltilliten med forventning om at det vil komme arbeideren til gode.

I hvert av disse tilfellene » hvor går du av? » tilsvarer å spørre » hvordan tjener du på denne ordningen? » En fjerde forekomst fra 1890-tallet kunne også leses. Fra » Ha kjeft: Silver Republicans Have Closed Sate Headquarters , » i Salt Lake [City, Utah] Herald (13. august 1898):

Men hva med Folkeparti som bestemte seg for å smelte sammen med sølvrepublikanerne? Hvor kommer de av på? Dette spørsmålet er så aktuelt og alvorlig at tid skal gis til ettertanke, og svaret vil utvilsomt ikke bli formulert i tide for publisering før søndag.

Her, følelsen av » hvor går de av? » kan være noe sånt som » hvor går det igjen dem? » eller det kan være » hvordan gjør de situasjonen til deres fordel?» eller det kan til og med være » hvordan har de nerver til å fortsette på sitt nåværende kurs? » Av de tre alternativene ser det første ut for meg å være det mest sannsynlige og det tredje det minst sannsynlige. I » «Lulu» i Poker » historien i samme avis åtte måneder senere, ser imidlertid de eneste mulige sansene til uttrykket ut. å være » hvordan drar du nytte av den nåværende situasjonen? » og » hvordan gjør du har forspranget til å hevde at du vant? » Det kan være at de to Salt Lake Herald historiene viser en overgang i betydningen » hvor går du av? » fra » hvordan har du fordel? » til » hvordan tør du deg? » I det minste virker overgangen ikke i de tilfellene veldig langt- hentet.

På grunn av hvor lenge uttrykket har eksistert (så tidlig som i 1913), mistenker jeg uttrykket » Hvor går du av …? er koblet til et blåkrage, eller synspunkt av lavere klasse, forbundet med pendling hjem fra jobb på trallebiler, og senere, busser, tog og T-baner. Implikasjonen kan være at en fornærmet person antyder at noen andre mener at deres synspunkter er bedre enn andres fordi de daglig går av (eller går ut) av vognen eller trener (og bor) i et velbeliggende nabolag. Det er på en motsatt måte lik å si at noen bor på » feil side av sporene. » Bor på » feil side av sporene » betydde at du bodde, når det gjelder eiendomsverdier, på den mindre verdifulle siden av jernbanesporene, den siden hvor den rådende vinden vanligvis ville blåse kullstøvet fra de forbipasserende togene. Det ble forstått at mer velstående familier hadde råd til å bo på den bedre siden av sporene.

Kommentarer

• Et overbevisende, men spekulativt svar som kan forbedres kraftig ved lenker til en autoritativ kilde. (Fra anmeldelse).