A. Jeg har studert Engelsk i ett år.
B. Jeg hadde studert Engelsk i ett år.
Kan den som hører disse setningene hevde at " Et " tilfelle innebærer " og jeg studerer det fremdeles " mens " B " case innebærer " og jeg studerer ikke lenger det "? I så fall, hvordan er forskjellige i tidsrammen de følgende setningene?
-
Jeg jobbet i Colombia i ti år da lederen sendte meg til Italia.
-
Jeg har jobbet i Colombia i ti år da lederen sendte meg til Italia.
-
Jeg hadde jobbet i Colombia i ti år da lederen sendte meg til Italia.
Vær så snill, tenk at den virkelige situasjonen er at jeg jobbet i Colombia fra 1963 til 1973, og av en eller annen grunn må 1, 2 eller 3 skrives i dag .
Imidlertid er jeg under inntrykk av at bare " 3 " tilfellet er grammatisk eller i alle fall tilfelle, riktig med henvisning til den virkelige situasjonen, selv om " 1 " saken ser ut til å bli reddet, og sletter preposisjonen " for ".
Kan noen forklare?
Kommentarer
- " Hei, lenge siden ikke sett ! " " Ja! Det er ' å se deg. Hva har du drevet med? " " Jeg ' har vært verbing! " " Verbing hva? " " Verb ! "
- Husk at ethvert substantiv kan være verb. Og selv de verbede substantivene kan bli utsatt for substantivisering.
- Du kan redde " 1 " ved å bruke pluperfect : " Jeg hadde jobbet i Columbia i ti år da lederen sendte meg til Italia. " Du trenger ikke ' t trenger faktisk en kontinuerlig tid her.
Svar
Setning A sier at du har studert helt til det øyeblikket jeg snakket. Det sier ingenting spesielt om dine fremtidige planer; det vil vanligvis bli tatt for å antyde at du vil fortsette å studere, fordi en nåværende tilstand antas å fortsette, men dette kan overstyres:
Jeg har har studert engelsk i ett år, og jeg er lei av det. Jeg sluttet.
Setning B sier nøyaktig det samme om et øyeblikk (referansen tid) i det siste: du hadde studert til det øyeblikket. I dette tilfellet er det ingen implikasjoner på noen måte, for fokus er på referansetiden, ikke hva som skjedde senere. Begge disse fungerer:
Jeg hadde studert engelsk i ett år før jeg gikk over til fransk.
Jeg hadde studert engelsk i ett år da jeg ble tilbudt stolen i engelsk språk og litteratur kl. universitetet i Brescia.
Setning 1, hvis det er tatt bokstavelig, betyr at du jobbet på feil sted! Setning to er ikke-grammatisk: Jeg har vært innebærer at du snakker om pr esent, men sendt snakker om fortiden. Bare setning 3 passer til de omstendighetene du beskriver: du jobbet i Colombia til det punktet hvor du ble sendt til Italia.
Svar
«Hadde vært -ing» -strukturen indikerer at det er fortidens perfekt tid. Det brukes til å snakke om at noe hadde skjedd i noen tid før noe annet skjedde. Så B-setningen din innebærer noe sånt som:
Jeg hadde studert Engelsk i ett år da jeg dro til Storbritannia .
(Din A-setning innebærer at «Du «har studert engelsk i ett år til nå «.)
Og du har rett: Den tredje setningen din er riktig.
Den første er feil fordi vi må vise fremgang ved hjelp av en perfekt kontinuerlig tid; det andre er feil fordi vi ikke kan bruke den nåværende perfekte kontinuerlige tid til å si at noe hadde skjedd før en tidligere handling. (Vi bør bruke fortiden perfekt kontinuerlig.)