Sammenligner antall ord på spansk og engelsk

En uttømmende liste over ord på hvilket som helst språk er vanskelig å umulig å lage på grunn av dialektforskjeller. Engelsk har ikke en reguleringsmyndighet som spansk (og selv med spansk er det slangord som RAE ikke har gjenkjenne), og så videre.

DRAE består av 83 431 oppføringer (kilde) , mens Websters tredje nye internasjonale ordbok Unabridged har omtrent 470 000 oppføringer (kilde) . Det «er litt mindre enn seks ganger så mange ord, selv om det bør tas i betraktning at det er mange regionale dialekt- og slangord som RAE ikke tar opp.

Når det gjelder ordforråd, SpanishDict hevder at vokabularet til den gjennomsnittlige spanske høyttaleren er 10 000 ord, men enkel samtale krever bare 1000. For engelsk, et spørsmål om Amazons Askville siterer en studie som hevder at et konservativt estimat av vokabularet til en høyskoleutdannet er rundt 20 000 ord, og et ESL-selskap hevder at 15 000 ord skulle være nok til å lese 98% av tekstene, og at 3000 ord ville være nok til å klare seg i det minste.

Så mens engelsk kan ha mange ganger flere ord enn spansk gjør (eller i det minste den «offisielle» versjonen som RAE registrerer), er vokabularet for engelsk i det hele tatt mye større. Det betyr ikke nødvendigvis at spansk er mindre «uttrykksfull», selv om det absolutt kan være mer detaljert noen ganger, vil folk alltid finne en måte å si hva de vil si, og de vil mynt et ord hvis de ikke gjør det. ikke har en å bruke. (Faktisk kan engelskspråklig bruk av lånord være en av årsakene til at ordforrådet er så stort.) Og alle språk forandrer seg stadig ettersom folk og kultur endres også, så om noen år kan det veldig vel være at informasjonen som er gitt her er utdatert.

Kommentarer

• Hyggelig svar, men du hoppet over en viktig setning på SpanishDict om deres 10 000 figur: Dette tallet er det samme uansett hvilket språk personen snakker. Så, ifølge dem, vil dette også være gyldig for engelsk eller hvilket som helst annet språk.

Dette er en på en eller annen måte utvidet kommentar og komplement snarere enn et svar (jeg har allerede oppfordret Ashens svar).

Antallet totale ord i en ordbok eller antall ord totalt for college eller grunnleggende samtale er noen ganger forutinntatt av betydningen av ordet. La oss ta et eksempel av mange: “skrivemaskin” v / s «máquina de escribir» . Den engelske motstykket er et sammensatt ord, foreningen av substantivet “type”, verbet “til skrive «og suffikset» -er «(noe som skriver ved hjelp av typer), men blir ett ord med en egen ordbokoppføring. Den spanske motstykket er også sammensatt av tre leksemer (innholdsenhet på språk, inkludert ord, røtter og tillegg), bare at hvert lexeme er sitt eget ord og at det ikke er noen individuell oppføring i ordboken for begrepet. En bokstavelig oversettelse til engelsk vil være «maskin for å skrive». Samme konsept, samme antall lexemer, men likevel en ordbokoppføring mer på ett språk enn i den andre.

På den annen side er ordboksord for det meste røtter: den ikke avviste formen til et ord. Så i en ordbok finner du ordet «hund», men ikke ordet «hunder ”, Og ordet“ (å) gå ”, men ikke ordene“ går ”,“ gikk ”,“ gå ”.

Antall ordvarianter på spansk er mye høyere enn tallet ber av ordvarianter på engelsk. Et vanlig verb på spansk har over 50 bøyningsformer sammenlignet med fire forskjellige former på engelsk. Antall og kjønnsdeklarasjoner i adjektiver og artikler. Kjønnsavvik i substantiv gir noen ganger ekstra betydninger. Pronominal verb som har en forskjøvet betydning uten å legge til et annet ord som ordbokoppføring osv.

Engels har dessuten flere uregelmessige flertallsformer som fortjener en annen ordbokoppføring enn den motsatte entall, og til og med spanske uregelmessige verb har mange mønstre at ordbokforfattere ikke bryr seg om å oppgi de fleste uregelmessige skjemaene som ordbokoppføringer.

Så en forskjell i å telle ord er hva definerer du som et ord (og hvordan et språk fungerer til å kartlegge mellom lexemer og ord) og hva du teller som forskjellige ord.

Den andre forskjellen i ordboklengde er ordbokforfattere. Det spanske språket har et veldig sentralisert og vanligvis konservativt organ som regulerer det som går inn i den offisielle ordboken for det spanske språket: Diccionario de la lengua española av Real Academia de la Lengua ( RAE). Uavhengige ordbokforfattere og merkevarer går ikke så langt fra RAEs ordbok. Mens RAE var det sentrale språkakademiet, var RAE til de siste årene for det meste en spansk institusjon (spansk fra Spania) mens språkakademiene i andre spansktalende land var underordnet Royal Academy. Svært regionale ord fra en bestemt region i Spania ville være mer utsatt for å komme inn i den offisielle ordboken (vg « altor » ), enn ord med mer omfattende bruk i Latin-Amerika. Før internett-tidenes allestedsnærværende, ble prosessen for RAE å innrømme et nytt begrep, enten myntet på spansk, lånt fra andre språk, eller slang i en hvilken som helst region i den spansktalende verden, var en langsom prosess, milepæl av utgaver av trykt arbeid, og sentralisert i Spania. Prosessen har endret seg og for tiden er mange nye ord som «tuit» (tweet) blitt akseptert .

Ordbokforfattere på engelsk har vanligvis vært mer liberale i å akseptere nye ord, ettersom de har en mer beskrivende enn forskrivende tilnærming.De vil at ordbrukerne skal vite hva det uklare ordet som finnes i den uklare teksten av en engelsktalende forfatter betyr, snarere enn å fortelle ordbokbrukerne hvilken form og korrekt bruk av ordet er.

Så hvordan du teller ord ( «máquina de escribir» v / s “type-wrote-er”) og hvordan du teller forskjellige ord ( «caminar, camino, caminasa, caminando, caminase, caminó, caminara, caminará, caminado, etc. » v / s“ walk, promenades, promenated, walking ”) vil utgjøre en forskjell i antall ord som trengs for college-nivå eller uformell samtale. Et ordbokforfatterskap og kriterier vil også legge til en forskjell i ord som regnes som ordbokoppføringer. Alt dette uten å påvirke generell uttrykksevne på noen av språkene.