I Portugal bruker vi sammensatt tid mye for å indikere fremtiden, for eksempel:
I morgen spiser jeg biff.
i stedet for
I morgen Jeg vil spise biff.
Men i erstatningen av verbet til å eksistere, er det tvil som hele tiden oppstår om vi bruker det vil være eller det vil være , eksempel:
Blir det klasser i morgen?
Forvirring eksisterer på grunn av klassene som er i flertall.
Svar
Når et upersonlig verb blir konjugert til et hjelpestøtte, opprettholder hjelpestøtten invariansen til hovedverbet (som for eksempel deg, se her ). Ettersom «å ha» i denne forstand er upersonlig, må vi si:
Det vil være klasser i morgen.
Svar
Kommer det kurs i morgen? er bare mulig hvis det betyr å ha , noe som er uvanlig, spesielt i Brasil, dvs. hvis det tilsvarer i morgen (studentene), vil de ha klasser .
Og selv i Portugal har jeg ideen om at bruk av «å være» som et ikke-upersonlig verb, i tillegg til å være formelt, er mer brukt til å bety «å vurdere» («vært for / som irrelevant «,» var for godt «).
Forresten, en side: i morgen skal jeg spise biff og i morgen skal jeg spise biff er generelt ikke likeverdige. Første inntrykket av Jeg skal spise biff er at du går et sted for å spise biff, ikke bare at du spiser biff (selvfølgelig kan de i sammenheng være likeverdige). Nærmere Jeg vil spise biff vil være i morgen som biff .
Kommentarer
- Dette del n ã det virker sant, for Portugal. n ã innebærer å gå ingen steder: " – É Er du vegetarianer? Jeg ser deg alltid lunsj ç laksalater og grønnsaker … – N ã o! É sammenfaller ê snart vil jeg spise biff. "
- @ANeves Gitt riktig kontekst, n ã o (som jeg ble enige om mellom par ê neses), refererte jeg bare til à førsteinntrykk ã o når du ser på enkelt setningen. Sammenlign: " n ã o bekymre deg, i morgen ã kjøp / kjøp / hei kjøp dette " med " n ã du bekymrer deg, i morgen ã Jeg skal kjøpe denne ". Hvis du skulle kjøpe produktet online, uten å forlate hjemmet ditt, ville du sannsynligvis ikke ã bruke det " Jeg vil ".
- Ja, det ville jeg. " Jeg skal kjøpe " vil være riktig. I avtagende rekkefølge ville h á bruke: buy; Jeg skal kjøpe; Jeg vil kjøpe; Jeg vil kjøpe. Kanskje jeg bruker det dårlig, men é livet …
- @ANeves N ã vil si det dårlig ser det rett og slett ut som ç ã perifer á med ir est á mer grammatisert med deg.
- @Artefacto med ham og mange mennesker. Tilsynelatende vil bruken av ç ã den i fremtiden " være á " er á forfaller fra ç ã oa bruker ç ã den for den fremtidige forbindelsen " det vil være ".